24. juni 2015

Det handlar om frihet

I det siste så er eg mindre og mindre plaga av vond hæl.
Plantar fascitten er på retrett, det er deileg.
Som tidlegare, så kjenner eg fortsatt litt kribling under foten, men det blir meir sjeldan nå, og mindre kjennbar.
Pussig nok, så er dei lengre turane i skogen på Fivefingers dei dagane eg kjenner ikkje vondt eller kribling i føtane/foten i det heile tatt!
Avkjøling av føtane i bekken mot slutten av løpeturen - DEILEG :) 
Eg tek det fortsatt forsiktig, men trena ofte.
I og med at det ikkje blir noko konkurranse for meg i år (viss eg greiar det da) så kan eg trene med ein heilt annan fokus:
Eg ha for eksempel trent styrke minst 2x i veka dei fleste vekene, og i det siste har eg også fått til heile tre gonger. Noko som er målet.
Tre styrketreningsøkter i veka er jo vanvittig bra!
What me? Tre styrketreningsøkter i veka???
På treningssenter? (SterkeNils)
Men om vêret er fint og det blir sykkelturar som erstattar ei av øktene, så er eg fornøydd med to gonger også.
Men målet framover er tre gonger. Jepp.
Inkludert i styrketreninge er eittbeina tåhev (one-legged calf raise på engelsk).
Eg gjer den utan ekstra vekt foreløbig, og senker foten ned sa-a-a-akte.
Og det er denne øvinga som er sterkt anbefalt for dei som slit med plantar fascitt.
Ved å løfte og senke foten kontrollert, får leggmuskulaturen ein god strekk, og undersida av foten får seg ein god strekk, og ein bygger styrke i muskulaturen slik at den får mindre juling når ein løper. Den styrkar også akillessenen, spesielt når fasen der ein senker ned foten sakte mot golvet.
Denne øvinga har eg gjort konsekvent kvar gong eg har trent styrke.

Eg har også nå utvida lengda på mine gå/løpeturar i skogen.
Når det ikkje er lenger snakk om "luftetur" med Lukas i skogen, nå har eg begynt å kalle det for det det er i treningsdagboka mi: løpetur. Hmm.... herleg klang :)
Eg er på løpetur igjen - i skogen. Kult! 
Og det er der frihetsfølelsen kjem inn.
Eg tek på meg Fivefingers, løpetights, treningstøy, tar med meg litt drikke når det er veldig varmt  og slår på GPSen, og går ut av døra.
Resten er improvisert.
Ofte er starten på turane den same. Inn i skogen, langs "kjærleiksstien" der Lukas kan lese hundenyheitar, tilføye sin meining og gjera andre viktige forretningar, og der eg sjølv koblar om og varmar opp.

Og så er det inn på grusvegen som kan føre opp, opp, opp... eller inn på stiane, og lenger opp, eller lit ned igen... Det er ikkje så mange stiar men kombinasjonane er mange. Valget er ikkje vanskeleg heller. Tørr grusveg eller smal sti eller skogsveg med fuktig myr? Bratt og steinete eller flat og snilt?
"Skal me vidare oppover her eller?" Lukas er alltid fornøydd så lenge han er med :) 
Valget er mitt.
Og når eg til tross for enno litt laber kondis synst det er moro å ta ein ekstra avstikkar "langs den fine stien i dalen berre for moro skyld altså" så er frihetsfølelsen stor.
Pause ved ein bekk der Lukas kan få drikke og eg kan fylle på drikkeflaska. Bilde av utsikten. Nyte himmelen, om den nå er blå, full av skyer eller lover regn.
Lukas må få lov til å kjøle seg ned og drikke og bade.
Det er nydeleg å kunne legge ut på løpetur, sjølv om det blir ein del gåing også, rett og slett for kondisen ikkje er den enno. Men det er greitt. Når intensiteten er passe, kan eg faktisk halde på i timesvis. Lengste turen var kanske berre på 1,5t og 7,5km, men med stor nytelsesfaktor.
Fin utsikt er alltid ei kjempebra belønning for å løpe opp ein bakke!
Eg er så glad for at det går framover.
Og oppover.
Eg har vunne tilbake litt av friheten min, nemleg den å kunne legge ut på løpetur og løpe der eg vil. Ja eg tek fortsatt omsyn, men føtane tåler meir og meir. Eg brukar også sunn fornuft, varierar skotøyet, har eit par dagar utan løping imellom dei lengre turane, osv.
Enda eit par sko som føtane mine set pris på: Merrell Bare Access 3.
Men det er frihet. Det er det eg har savna og lengte i vinter, når det sat ein spikar i hælen men.
Den er nå borte, heldigvis.
Eg er ganske fornøydd.
Deileg!
Med Lukas på tur - og ikkje sur :D 

9. juni 2015

Heile 7,5km i skogen - det går framover!

I dag var det så fint vêr så tidleg på dagen, og hodepinen så irriterande at eg bestemte meg for like greitt å koma meg ut med det same, og få litt frisk luft og sol på meg.
Lukas er jo alltid klar for tur og det er deileg å få lufta han ordentleg før lunsj, då har eg litt bedre tid (og samvittighet) til å gjera andre ting etterpå.

Sidan det var så varmt i dag tok eg like greitt på meg kort tights og treningstopp. Med bakkane her i skogen blir det nesten alltid svettedrivande turar, uansett om det er sommar eller vinter.
I dag var det også dagen for Fivefingers igjen.
Som planlagt så brukar eg Fivefingersane annankvar dag.
Vibram Fivefingers Spyridon MR min favoritt på tur i skogen!
Sjølv om eg har lyst til å bruke dei oftare, i alle fall i skogen.
Og etterkvart kan eg sikkert trygt gjera det. På asfalt ser eg ingen poeng med Fivefingers, men på ujamnt underlag i skogen, med steinar og røter og mose og myr og lauv og sand og grus så er dei berre så utruleg morsamme å ha på.
Eg diggar å gå og småløpe tur med Fivefingers!


For å ha hendene fri gjekk eg også i dag med belte der eg kunne feste bandet til Lukas, eg hadde nemleg også idag tenkt å legge inn små løpe"intervall".

Det har eg fram til nå gjort god erfaring med.
Både føtane ser ut til å akseptere det, kondisen blir bedre, koordinasjonen, balansen, nytelsen...

Apropos nytelse så var det ein rein nytelsestur i dag. Med solskinn og lite vind og og temperaturar rundt 18gradar var det reine sommarstemning.
Utsikt frå motbakken over Seljordsvatnet.
Eg tok det veldig med ro, og gjekk mykje,
Når eg løp, så jogga eg.
Eg tenkte eg ville gjera som Kenyanarane visstnok gjer, dei spring visst så sakte ofte at dei knapt kjem av flekken.
Det same gjorde eg i dag.
Og tok masse bilder.

Eg synst jo at vêret den siste tida har vore så skiftande at eg vil nyte finvêret så godt eg kan.
Så eg knipsa i veg.
Det blei mange stopp.
Og så blei det mange stopp fordi Lukas måtte bade og drikke.

Den første halvdelen var det berre motbakke på tørr grus på sørvendt bakke, så sola steikte godt og me stoppa ved alle vannpyttar og bekkar me kom forbi.
Stakkars Lukas blir veldig påvirka av varmen, og eg hadde ikkje akkurat lyst til å slepe han etter meg oppover bakkane.

Med ein del bekkar langs vegen kom forfriskningane med jamne mellomrom, og Lukas kunne til tider springe "laus i band" dvs med lang line slepande etter seg.
Starten på gå/løpeturen var heller tung, men så løsna det etterkvart.
Eg sprang nok sjeldan meir enn 30sekund av gangen, bakken er ganske bratt, og også på mine sprekare dagar har intervalla her vart frå 30-45 sekund, så det var godkjent.


Tilbake i skogen på mjuk sti og med halvskugge frå trea gjekk det litt raskare, og sidan stien førte oss sakte nedover, var det ganske uanstrengt og forfriskande å jogge her.
Her jogga eg kanskje ein km av gangen, to gonger.
Det var faktisk godt å jogge litt i halvskuggen!

Men i løpet av den 7,5km lange turen så trur eg kanskje at eg maksimalt "løp" halvparten av strekninga, og gjekk resten.
Det er bra.
Det kjendest lett og uanstrengt ut, og føtane mine protesterte ikkje heller i etterkant.

Sånne turar er herlege, og eg er så glad for at eg får det til.
At foten blir bedre og ikkje verre.
At kondisen veldig sakte, men sikkert, blir bedre.
Og sommaren er her.

Eg skal samle på inntrykk av slike turar, slik at eg har noko å sjå tilbake på når vintaren kjem.
Solen og varmen og dei gode turane med Lukas skal eg ta med meg.
Då kjenner eg at det er "helse i kvart steg" nesten.
Er berre deileg med sånne turar!

3. juni 2015

Bakketrening og nye Merrell Allout Rush

Både i går og i dag var eg ute på "bakketrening".
Det er det eg kallar det, i treningsdagboka, forkorta "bt".

Det er altså verken intervall, eller motbakkeløp, men det handlar om å ta seg opp ein bakke i litt raskare tempo og litt høgare intensitet enn det ein ville gjort om ein berre skulle nyte utsikten.
Klar for bakketrening!
For tida så går eg uansett mykje tur i skogen, gjerne på Fivefingers, for å trene opp føtane. Og kondisen.
I går skulle eg først berre ta den vanlege runden med Lukas, men så var det så godt å vera i skogen at eg like godt tok også ein liten topp. Den toppen likar eg godt, den er ikkje så høg men den er ganske bratt på den eine sida, og der kan ein småklatre litt på veg opp. Altså gjera det dei kallar for "scrambling" på engelsk.


Det er spesielt morsamt å bruke Fivefinger til å "scramble" med. Glatt berg har dei godt grep på. På våt mose og lav derimot var det mindre grep, men der trur eg er det ingen skotøy som dugar.

I dag skulle eg først trene styrke, men så var eg framleis ganske støl etter måndagens innsats, så då gav det meir meining å ta ein tur i skogen med Lukas.
Eg skal etterkvart trene føtane mine opp til å kunne bera meir vekt igjen, og derfor tok eg på meg ein liten løpesekk som då veidde ca 2kg. Ein kan jo ikkje starte med 10kg, ikkje sant?

Til hausten skal eg nemleg vera med igjen og gå pilegrimstur frå Grungedal til Røldal, og det er jo mange mil. Dessutan skal eg ha med dagstursekk, og sidan det er berre 2,5mnd igjen, så er det godt å venne føtane til. Eg har jo absolutt ikkje lyst til å gå på ein smell igjen og få plantarfa-skit igjen, slik som i fjor.
Nå skal eg ta tilvenninga s-a-k-t-e!

Turen i går blei på 6,4km med 315m stigning, så i dag ville eg helst ta litt fleire meter stigning og bittelitt lengre tur, men ikkje så altfor mykje meir.

Ein god regel er jo å auke belastninga med 5-10%. Så dette i dag skulle ikkje bli blodslit!
Tvert imot, eg hadde lyst til å kose meg.
Me må ha det litt gøy også, det er lov å kose seg på tur, også når det samtidig er "trening",

I staden for den eine planlagte runden blei det faktisk to rundar, for sola skinte så fint og i skogen var det ly for vinden, så eg tok rett og slett og snudde og tok same runden tilbake.
Heile turen blei på 7,75km med 475m stigning. Altså litt meir enn i går, heilt perfekt.
Mens eg bruka SPYRIDON Fivefinger i går, så bruka eg mine Merrellsko i dag.
Dei er fortsatt i testfasen.

Og etter å ha nå testa dei i ca to veker, er eg sikker: dei er utruleg stilige, har fine fargar, kjempegod mjuk sole med godt grep, tørkar fort, har supergod plass til tærne framme og gode lissar å knyte skoene med.
Merrell Allout Rush på sti.
Men - dei eignar seg nok best for flate grusvegar, stiar eller asfalt.
Så snart underlaget blir meir ujamnt, krevande, eller stien ligg litt på skrå i terrenget, så gir ikkje skoene tilstrekkeleg støtte.



Dvs, dei har godt grep mot underlaget, men dei er rett og slett veldig glatte og mjuke på innsida, slik at foten glir rundt i skoen. Nå brukar eg anten bambussokkar som er jo ganske glatte, eller tynne ullsokkar som også er forholdsvis glatte, men likevel så savnar eg god kontakt med skoen på innsida, føtane blir ikkje godt nok støtta, til dette er materialet litt for mjukt og glatt. Men knottane på sålen likar eg godt, dei har som sagt godt grep og lagar "god lyd" når ein går på asfalt (dei er ganske stille).



Det som eg likar veldig godt med skoen er at den er veldig god på hardt underlag som asfalt, betong og grusveg, der er dei heilt glimrande. Det virkar som eg ikkje treng å leite etter eit nytt par løpesko som kan brukas på asfalt, sidan dei har nok demping til mitt bruk.

Forøvrig så har dei liten "drop" dvs høgdeforskjell mellom hæl og tå, nemleg på 6mm. Eg har tru på at for mine føter og spesielt min rygg, så er det gunstig å redusere denne drop'en. Då har ryggen det bedre, og føtane slappar litt meir av, virker det som.
Merrell Allout Rush - utruleg fine, utruleg gode, plass til tærne og mjuk såle, 6mm drop, og her vist for det eg synst dei er eigna best: på jamnt underlag som f.eks.grusveg.
Eg diggar at skoane har så god plass til tærne, det er herleg, samtidig så sit dei som støypt rundt foten. Eg trur til og med at folk med breie føtar eller høg fotrygg vil kanskje synast at skoen er for smal eller trang, men dei går greitt for meg.
Dei har alt blitt ein trufast kvardags- og tursko, og som sagt, på fine stiar og grusvegar er dei heilt nydelege, så der skal dei nok blitt mykje brukt framover. For bakketreninga i dag gav meirsmak!
Utsikt frå bakketrening i dag. Vind- og solfylt og masse deileg skog!