Hva er det for nokre rare sko du har på deg da???

Eg har nå i år for første gong hatt ei løpeøkt.
Altså eg meinar sånn ordentleg løpeøkt.

Eg har jo løpt i skogen, veksla mellom løping og gange og har hatt god erfaring med det, heilt opp til 7km så langt.
Men nå kjenner eg at det er på tide å utfordre føtane mine litt meir, sånn gradvis.
Back to the road, liksom.

Det har blitt ein god del løpeturar i skogen i alle fall - veksla mellom løp og gange.

Eller i alle fall, tilbake til strukturet og forsiktig løpetrening.
Eg er ikkje heilt sikker på kva slags løpesko eg skal bruke framover, sidan mine gamle ikkje lenger er gode å ha på, synst eg. Dei blir for trange.

Men skospørsmålet føler eg er litt sekundært. Først er det føtane som skal fungere.
Enn så lenge bruka eg då Fivefingers.
Så sist torsdag sykla eg ned til idrettsanlegget for å løpe.

Min faste plass med sykkel ved furutreet. Til min store forskrekkelse hadde det blitt hogd ned eit par kjempestore fine furutre. Men som naboen sa, dei var tørre og dermed ikkje trygt å ha der. Jaja.

Her var det også ein nabo som kjente meg igjen, som eg slo av ein prat med, og som kunne fortelle at han hadde lurt på kor hen det hadde blitt av meg i år. Han bur rett ved idrettsbanen og jobbar mykje ute med båt og andre "unyttige hobbyar som er høgst nødvendig" som han seiar :)
Plutseleg såg han ned på føtane mine og brøyt ut "Nei men kva er det for nokre rare sko du har på deg da?" Og så lo han godt.
Eg forklarte dette med Fivefingers.
Han syntest det var artig.

Klokka var berre 11, sidan denne torsdagen var ein av desse super varme flotte sommardagane som me hadde den siste veka, og eg ville unngår steikesola på ettermiddagen. Grusvegen rundt idrettsanlegget målar ein kilometer, og her blåsar det alltid litt, vegen ligg rett ved elva og ut mot Seljordsvatnet, så det pleier å vera kjølegare her når det er varmt enn f.eks. i skogen. Trærne langs elva gir også god skygge på halvparten av runden.

Vallaråi, elva som går rundt halve eventyrøy og idrettsanlegget.
Her er det godt å kjøle seg ned når ein løper i varmen.

Eg skal ta det pent med løpinga.
Så då blei det éin kilometer av gangen. Ein runde, og så litt gåing, litt forsiktig tøying, litt løpeteknikkøvelsar, berre roe ned, la føtane kjenne på den fine mjuke plenen ved anlegget, la dei restituere seg litt.

Så ein runde til.
Og så ein runde til.
Ferdig.
Det var morsamt å bli så fort ferdig, sånn samanlikna med tidlegare løpeøkter som kunne vare i timesvis.
Men greitt var det, moro var det. Etterpå blei det avkjøling av leggane, og med Fivefingers på er det jo heilt genialt å vasse i elva.

Vibram Fivefingers Spyridon, som eg løp med. Veldig kjekt når ein skal kjøle ned leggane i elva etterpå, for med desse skoene på så har ein utruleg godt grep på sleipe steinar, også i nokså sterk strøm som her. Såå kjekt!

Dagen etterpå var føtane også heilt fine.
Ååå så fornøydd eg blir altså!
Etter denne økta har eg pga varmen prioritert sykling og svømming bading, og turar med Lukas, eg trur eg kan godt ta det roleg med løpetrening framover.
Spesielt sidan eg går tur kvar dag, og trenar styrke faktisk så mykje som tre gonger i veka, og der får føtane stor belastning også, spesielt når eg løfter tunge vekter, som på markløft.

Markløft - personleg rekord 75kg (maksløft) ellers sånn rundt 55-60kg (5-10 reps) 

Treningsmessig går det altså virkeleg bra.
Min psykiske helse er derimot så som så, så lenge alt går sin gang, går det greitt, men eg lever fortsatt med små marginer når det gjeld belastning, det skal lite til for at det blir for mykje.
Men slik har det jo alltid vore.

Frå kveldstur med Lukas - når ein ikkje har det bra er det
viktig å legge merke til dei små positive og vakre tinga. 

Turane med Lukas er fine. Av og til så er me kanskje litt på forskjellige planetar, men så godt det er å tusle seg ein tur. Det hadde eg jo aldri funne på aleine.

Det er berre å ta ting som det kjem, og ikkje bli frustrert om eg må ta ein heil dag pause frå alle slags aktivitetar, og unnar hovudet mitt ein pause.

Selfie på brygga - berre la meg sove litt her nå...

Sommarvarmen har gjort godt.
Eg har elska den varmen som var!
Det er berre så mykje lettare å slappe av når det er varmt.
Og eg elskar sol og varme!

Frå badebrygga i Kviteseid. Og 28gradar i skyggen. Varmt i sola. NYDELEG.

Ein ting som eg har skjønt nå er at eg har forsømt svømminga. Den siste veka så svømte/bada eg heile tre gonger, dvs saman med ei venninne, så dagen etterpå aleine.

Svømming i Seljordsvatn. Det gir sommarfølelse, og triatlonfølelse!

To dagar seinare blei det også ein stopp på ein sykkeltur med innlagt bading.

Det var 28gradar i skyggen ved Statoil i Kviteseid.
Då droppa eg rett og slett singleten og sykla i Speedotopp.
Det er ein ganske seig bakke opp frå Kviteseid må vite!

Bratte bakkar ser aldri bratte ut på bildet. Denne her er heller ikkje så bratt,
men den er lang. Heile 5km. Men den er fin.

Det blei til at eg svømte i trishorts og speedotop og i nyyydeleg vatn ved brygga i Kviteseid. Eg har alltid med eit par svømmebriller og ei svømmehette i bagen bak setet på sykkelen nå på sommaren når eg plutseleg kan koma forbi eit vatn med god badetemperatur.

Svømmebriller og svømmehetter - "minimal swimming":D Men rosa er viktig ja.
Her er det på brygga i Kviteseid der vatnet var deeeeeeeileg varmt!

Kviteseid. Her legg kanalbåten til. Og her er det ofte fin temperatur i vatnet å bade i.
Spesielt når det blåsar frå riktig retning. Det var moro å svømme i bølgene. DIGG!

Det var heilt nydeleg å svømme med bar mage - herleg å kjenne vatnet rundt kroppen, utan begrensning av våtdrakt. Den følelsen har eg savna. Bølger var det også. Og ungar som trena på å stupe.
Det minte meg litt om mine somrar som lita jente, der me bada stort sett kvar dag (vanntemperaturen var eigentleg alltid bra om sommaren), og leika oss og herja i og rundt elva.
Så når det blir god badetemperatur her, og det lar seg svømme utan våtdrakt, då blir eg utruleg glad, då er sommerfølelsen her.

Yndlingsmotivet mitt, trur eg. Fjell og vatn og sommar og bading. Herleg!

Nydeleg.
Heaven.
Å du deilege sommar :)

Heile 7,5km i skogen - det går framover!

I dag var det så fint vêr så tidleg på dagen, og hodepinen så irriterande at eg bestemte meg for like greitt å koma meg ut med det same, og få litt frisk luft og sol på meg.
Lukas er jo alltid klar for tur og det er deileg å få lufta han ordentleg før lunsj, då har eg litt bedre tid (og samvittighet) til å gjera andre ting etterpå.

Sidan det var så varmt i dag tok eg like greitt på meg kort tights og treningstopp. Med bakkane her i skogen blir det nesten alltid svettedrivande turar, uansett om det er sommar eller vinter.
I dag var det også dagen for Fivefingers igjen.
Som planlagt så brukar eg Fivefingersane annankvar dag.

Vibram Fivefingers Spyridon MR min favoritt på tur i skogen!

Sjølv om eg har lyst til å bruke dei oftare, i alle fall i skogen.
Og etterkvart kan eg sikkert trygt gjera det. På asfalt ser eg ingen poeng med Fivefingers, men på ujamnt underlag i skogen, med steinar og røter og mose og myr og lauv og sand og grus så er dei berre så utruleg morsamme å ha på.
Eg diggar å gå og småløpe tur med Fivefingers!

For å ha hendene fri gjekk eg også i dag med belte der eg kunne feste bandet til Lukas, eg hadde nemleg også idag tenkt å legge inn små løpe"intervall".

Det har eg fram til nå gjort god erfaring med.
Både føtane ser ut til å akseptere det, kondisen blir bedre, koordinasjonen, balansen, nytelsen...

Apropos nytelse så var det ein rein nytelsestur i dag. Med solskinn og lite vind og og temperaturar rundt 18gradar var det reine sommarstemning.

Utsikt frå motbakken over Seljordsvatnet.

Eg tok det veldig med ro, og gjekk mykje,
Når eg løp, så jogga eg.
Eg tenkte eg ville gjera som Kenyanarane visstnok gjer, dei spring visst så sakte ofte at dei knapt kjem av flekken.
Det same gjorde eg i dag.
Og tok masse bilder.

Eg synst jo at vêret den siste tida har vore så skiftande at eg vil nyte finvêret så godt eg kan.
Så eg knipsa i veg.
Det blei mange stopp.
Og så blei det mange stopp fordi Lukas måtte bade og drikke.

Den første halvdelen var det berre motbakke på tørr grus på sørvendt bakke, så sola steikte godt og me stoppa ved alle vannpyttar og bekkar me kom forbi.
Stakkars Lukas blir veldig påvirka av varmen, og eg hadde ikkje akkurat lyst til å slepe han etter meg oppover bakkane.

Med ein del bekkar langs vegen kom forfriskningane med jamne mellomrom, og Lukas kunne til tider springe "laus i band" dvs med lang line slepande etter seg.
Starten på gå/løpeturen var heller tung, men så løsna det etterkvart.
Eg sprang nok sjeldan meir enn 30sekund av gangen, bakken er ganske bratt, og også på mine sprekare dagar har intervalla her vart frå 30-45 sekund, så det var godkjent.

Tilbake i skogen på mjuk sti og med halvskugge frå trea gjekk det litt raskare, og sidan stien førte oss sakte nedover, var det ganske uanstrengt og forfriskande å jogge her.
Her jogga eg kanskje ein km av gangen, to gonger.
Det var faktisk godt å jogge litt i halvskuggen!

Men i løpet av den 7,5km lange turen så trur eg kanskje at eg maksimalt "løp" halvparten av strekninga, og gjekk resten.
Det er bra.
Det kjendest lett og uanstrengt ut, og føtane mine protesterte ikkje heller i etterkant.

Sånne turar er herlege, og eg er så glad for at eg får det til.
At foten blir bedre og ikkje verre.
At kondisen veldig sakte, men sikkert, blir bedre.
Og sommaren er her.

Eg skal samle på inntrykk av slike turar, slik at eg har noko å sjå tilbake på når vintaren kjem.
Solen og varmen og dei gode turane med Lukas skal eg ta med meg.
Då kjenner eg at det er "helse i kvart steg" nesten.
Er berre deileg med sånne turar!

Gje jenta riktige sko og ho vil erobre verda!

Det går sakte men sikkert bedre og bedre med plantar fascitten. Heldigvis!
Eg har ikkje hatt vondt i hælen på fleire veker.
Men - borte er det ikkje, eg kjenner fortsatt at det luggar og "summer" og "prikkar" i hælen, og under foten... av og til så det kjem det eit lite urovekkande stikking i venstre hæl, altså motsatt av plantarfascittfoten min.
Jaja.

Nå når det er vår så er det blitt sjeldan eg brukar mine store mjuke og romslege KEEN-støvlar, som har så god plass til fotfoten dvs tærne.
Og når det er fint vêr, så er det berre Kwicky'ane som blir lufta.
Dei er så mjuke og gode, med god plass til tærne.

Dei er ganske breie framme, men best av alt, så er dei ganske flate inni skoen, og overmaterialete er så mjukt at ingenting hemmar føtane mine. Med elastiske skolisser blir dei kjempegode!

Framover så skal eg unne føtane mine gode sko.
Dei skal vera romslege, og ha god plass framme.
Etterkvart skal eg redusere "hæl-tå-drop" også,
dvs forskjellen i høgda i skosålen frå hæl til forfot.

Vibram Fivefingers (her: Spyridonmodellen) er "null-drop"-sko

Grunnen til dette er at eg kjenner kor mykje bedre haldning eg får av å bruke for eks.Vibram Fivefingers (VFFs), og heilt flate sandalar (med lite hæl-tå-drop). Det er noko med at korsryggen slappar av.

Men for meg er ikkje VFFs løysinga for skotøy i kvardagen, dvs eg har ikkje lyst til å bruke dei heile tida.
Kroppen treng også tilvenning.
Men dei er supergode, synst eg.
Eg har gradvis vent meg til å bruke mine VFF Spyridon, på både tur og litt løping (maks to minutt av gangen så langt), og lengste turen var i skogen sist fredag, på ein time.

Eg pleier å ha med mine Kwicky's også på tur, hengande på beltet eller kameraveska, i tilfellet føtane mine plutseleg skulle streike (Kwickysane er så utruleg lette at eg ikkje legg merke til at dei heng der. På godt og vondt - på ein tur i skogen så greidde eg å miste ein sko - så då var det berre å sprinte tilbake i skogen før mørket satt inn og leite - heldigvis fann eg skoen igjen!).

Det er utruleg deileg å gå tur i skogen med Fivefingers. Heilt nydeleg!
Eg elskar å kjenne underlaget, stein, røter, mose, jord, og at dei er så lette. Eg likar også at alle fem tær kan bevege seg uavhengig frå kvarandre.

Barbeint så kan den store tåa kan "halde seg fast" i ein sprekk, uavhengig av dei andre tærne.
Dette går også til ein viss grad an i Fivefingers.

Plass til alle fem tær.
Eg er heldig som har føtar som passar perfekt inn i Fivefingers.

Eg har også eit par VFFs til styrketrening inne, da med litt tynnare såle med mindre mønster. Dei er glimrande når ein skal kjenne underlaget, stillinga på ankelen, osv.

Eg unnar føtane mine ein "pause" frå Fivefingers ca annankvar dag, utan at dette er noko regel. Men eg brukar dei sjeldan dagleg.
Sist sundag var eg på stranda, og tok av meg skoene og gjekk likegreitt heilt barbeint.

Så nydeleg!
Følelse av sommar (om enn litt kjøleg), frihet og minner om barndomssomrane der me gjekk mykje barbeint. Og god trening til føtane er det også, og heilt gratis (kiling og au-au-au-fornemmelser inkludert).

All entusiasmen til tross så vil eg allikevel ta det gradvis med overgangen til "zero-drop" og er fortsatt på utkikk etter eigna sko.
Første prioritering er alltid god plass til tærne.

Samanlikning av Nike Free 5.0 (til høgre) mot mine Kwickys.
Nike skoene hadde god plass til tærne, og mjuk såle, det likte eg
(og fargane er jo sååå fine!)

Andre prioritering er hæl-tå-dropp på 0-10mm.
Kwickysane har 10mm, og litt demping, så ideelt sett vil eg har ein sko med 4-8mm drop og middels demping (siste for komfortens skyld).
Godt mønster i sålen hadde vore kjekt sidan eg går mykje tur med Lukas i skogen.

Kjekt med godt mønster under skoene for ikkje å bli dratt
ned i elva av Lukas når me går tur.

Så då bestilte eg meg to par Merrellsko, i to forskjellige størrelsar, og er spent på om dei passar. Merrell har eg god erfaring med frå både vinterstøvlar og sandaler, så det blir spennande korleis løpeskoene deira blir.

Det er ganske artig å utforske skoverden, og eg må innrømme at eg har blitt litt hekta på sko (igjen).

Løpestil

Årets konkurranse, Ironman 70.3 Haugesund, er over.
Så kva skal eg finne på vidare?
Eg er pr. dags dato ikkje påmeldt på noko konkurranse, og dette skjer ganske sjeldan.
Vanlegvis er det ein eller annan triatlon som står på programmet mitt.

Men ikkje nå.
Det er mange arrangement som fristar, spesielt Ironman 70.3 serien.
Distansen med 1,9km svømming, 90km sykling og 21,1km løp passar meg ganske bra.
Det er forholdsvis langt, slikt at sjølve gjennomføringa er ei utfordring, samtidig som det ikkje krevst så mykje trening som til ein fulldistanseironman.

Så eg får sjå kva eg finn på etterkvart.
Det hadde vore utruleg artig med ein halvironman seint på hausten i år.

Men enn så lenge kan eg kose meg med ustruktert trening etter innfallsmetoden, og det passar meg bra.
Eg er jo i ferd med å flytte (sjølv om eg akkurat idag har erfart at eg allikevel ikkje får tildelt den leilegheita eg skulle ha, dermed må eg virkeleg ta meg saman og puste med magen for ikkje å få fullstendig panikk - eg skal vera ute av huset mitt om 14 dagar...), og då går ein god del energi og tid og overskot med på å rydde, pakke, sortere, kaste og vaske.

Likevel så har eg bestemt meg for å behalde fokus på minimumstrening.
Eg har altfor stor nytte av regelmessig trening og mosjon til at eg kan droppe det.
Også når eg eigentleg ikkje har lyst, har eg godt av å trene.
Eg er spesielt ut etter serotonin og endorfin og deira positiv effekt på stemningsleie og anti-depressiv virkning.

Slik skal det vera!
Stappfull av serotonin og endorfiner, og i STRÅLANDE HUMØR og solskinn, på  løpinga i Haugesund.
Bildet er tatt av Hårek.

Her skal dei negative tankane trenast vekk!

Så imellom ryddesjauene i går sat eg meg ute i sola og las om trening.
Eg vil gjerne oppretthalde kondisen min og samtidig jobbe litt med løpeformen min.
Så eg trengte litt inspirasjon.
Eg fann fram noko lesestoff eg hadde printa ut nokre år tilbake,
"Triathlete Magazine's Complete Triathlon Book" av Matt Fitzgerald

Han skriv om grunnleggande løpetrening.
Og at triatletar, som vil forbedre løpinga si, burde fokusere i ein liten periode på berre løping ("I believe that the single best way to become a better triathlete runner is to become a plain old runner for a short while and then return to triathlon.").

Eg skal ikkje gå så drastisk til verks å kutte ut all trening bortsett frå løping, til dette likar eg alt anna altfor godt. Men i og meg at det ikkje står andre triatlonkonkurransar på programmet ei stund, kan eg jo prøve å fokusere litt på akkurat løping?
Det eg har lyst til å jobbe mest med, er løpestilen min.

Bra løpestil?

Til dette har Matt Fitzgerald sett opp seks viktige punkt som karakteriserar god løpeform:

• høg kadens=stegfrekvens ("high stride rate")
• minimal bakkekontakt ("minimal ground contact")
• lange steg ("long strides")
• høg hælspark ("high kick")
• avslappa overkropp ("relaxed upper body")
• symmetri ("symmetry")

Sjølv om Fitzgerald gir forslag til strukturert løpetrening mot ein maraton (som etter hans meining ville vera ein effektiv måte å forbedre løpeformen på), så velger eg heller å følgje prinsippa hans om korleis ein skal forbedre løpestilen generelt.

Ifølge Fitzgerald så har nemleg fartstrening nøkkelen til god løpestil:

Med aukande fart så aukar både stegfrekvens og -lengde, avtar tida føtane har kontakt med bakken, og hælane blir automatisk løfta høgare.

For at ein skal slappe av i overkroppen er det viktig å minne seg sjølv om akkurat dette, mens ein er ute og løper. Det er mest snakk om mental trening. Musklar som ikkje bidrar til å auke fart under løpinga, burde brukast i minst mogleg grad.

Og symmetrien? 

Fitzgerald meiner at det er sjeldan ein spring symmetrisk men at ubalanse er vanleg. Dessutan er løping ein sport der ein brukar éin fot av gangen. Og kroppen vår er i utgangspunktet ikkje symmetrisk.

For den som veit om lengdeforskjell i beina osv, er jo inleggssålar eit forholdvis enkelt tiltak.

Vidare er det lurt å tøye beina kvar for seg, for å avdekke ubalanse. Istadenfor å utføre knebøy på begge bein, ta heller eittbeina knebøy og fokusér på det beinet som er svakast/har dårlegast balanse (hos meg så er eg utruleg ustabil i høgre ankel og kne, mens det går fint på venstre sida).

Sidan det var så lurt med fartstrening, kom eg meg ut på intervalltrening i går.

Lukas blei pakka i bilen. Pluss ekstra tøy.

Oppvarming skjedde på grusvegen rundt anlegget, 2x5min.

På banen sprang eg 800m-intervall (min absolutt favoritt) på 5:00/km pace.

Imellom rundanen tok eg pausar på to minutt der eg gjekk for å få ned pulsen.

Dette gjennomførte eg til saman  5x.

Dei siste to gongene tok eg av meg løpeskoene, det var nemleg utruleg varmt og lummert, og det nyklipte graset på fotballbanen var sååå fristande mjukt!

Det er moro å springe barbeint.

Eg har tru på at det hjelper med å styrke muskulaturen rundt anklane, og forbedrer styrken i leggane. 

Deileg å ta av seg sko og springe barbeint!

Men uansett så er det moro!

Etterpå sleppte eg Lukas ut av bilen og tusla litt med han, det var fint som nedtrapping.

Med god musikk i øyra og lite folk på banen synst eg det er moro å trene intervall!
Det var sterk vind i går, så på den eine langsida fekk eg utruleg artig medvind, det kjendest som om eg flaug langs banen, spesielt då eg sprang barbeint.

Det er moro å springe barbeint!

Herleg!

Så får me sjå korleis løpestilen min utviklar seg etterkvart.
Eg kunne sikkert ha filma meg også, men dei få gongene eg har prøvd dette, blei eg utruleg skremt av synet av meg sjølv... Det kjendest mykje bedre inni meg enn det det såg ut på film etterpå.

Så det skal eg la vera.

Får heller drøyme meg bort ute på banen ;)

Drømmeløpetur...