Den gode løpefølelsen

Ja den gode løpefølelsen, den savnar eg.

Tull og tøys, tennkte Binna den gongen -
eg var berre i super humør etter å ha løpt opp ein laaaaang motbakkke -
det var DEN GODE LØPSFØLELSEN da! (Tilbake i 2012).

Nå har eg ikkje løpt på eit halvt år. E I T   H A L V T  Å R.
Jepp. Seks månader.
Tenk det!
Hadde du greidd det?
Å la vera å løpe så lenge?

Siste gong eg ikkje løp over så lang tid, var FØR eg i det heile tatt starta med løping, og det var hausten 2006.
Lett er det ikkje å la vera, eg savnar å løpe.
Samtidig så gir treninga mi nå resultat.
Eg har nemleg begynt å trene løpeteknikk.
Og det har eg faktisk ikkje gjort før.
Då eg starta med løping hausten 2006 starta eg med "intervall" dvs eitt minutt løp, to minutt gange, i ein halv time, så utvida eg løpedelen til eg kunne løpe ein halv time i strekk, osv.
På den måten fekk eg framgang veldig fort.

Fokuset mitt var stort sett på distanse, og ikkje fart. Dei fleste løpeturane var roleg, rundt 6min/km. Hunden min den gongen, Binna, var stort sett med. Ho trava også jamnt og støtt. Me var rett og slett eit godt løpeteam.

"Eg og Binna" eit løpeteam.

Med all triatlontreninga eg starta med i 2008 så trur eg kanskje at fokuset på løpinga blei borte, og dermed kvaliteten på løpetreninga dårlegare. Så eg treng rett og slett å fokusere meir på dette. Starte litt nytt igjen.
Så nå trenar eg løpeteknikk.
Det har vist seg at 15min er passe. Meir blir for mykje for føtane mine.
For å styrke dei indre fotmusklane gjer eg alle øvingar i fivefingers, eller barbeint, og ein god del øvinger på balansepute eller tjukk treningsmatte, slik at også små musklar blir brukt.

Eksempel på øvelse i løpeteknikk - den likar eg godt!

Dette har eg stor tru på.
For tida har eg heller ikkje vondt i føtane. Det berre kriblar litt i høgre fot.

I går gjekk eg først ein knapp time tur i skogen med Lukas, og så tok eg 15min med løpeøvelsar.
Eg prøvar også å auke kadensen for å engasjere fasttwitchmusklane (som visstnok blir dårlegare med alderen), og då får eg samtidig opp pulsen.
Eg avslutta så med 15min yoga, for yoga skal eg nå endeleg lære meg!

Screenshot frå Daily Yoga-app'en. Ein plass må eg jo starte.

Den kombinasjonen av skogstur, kort økt med løpeteknikk og avsluttande yoga var ganske bra.
Då eg stod i dusjen hadde eg følelsen av å ha løpt ein lang skogstur.
Eg stod jo igjen med inntrykket av å ha vore ute på beina i nesten ein time, og så kjente eg at eg hadde brukt musklane i leggane og føtane veldig godt.
Nesten som å ha vore på løpetur i skogen!

GODT var det!
Så sjølv om det fristar å tjuvstarte å løpe nå når det blir vår, skal eg heller fortsette med dette opplegget mitt, for dette likte eg virkeleg godt.
Nå, dagen etterpå, så kjenner eg meg heller ikkje spesielt stiv eller støl.
Kanhende eg kan få ein liten forsmak av den gode løpefølelsen likevel?

Minner om deilege løpeturar i sommarvarmen...

Fottøy. Sko. Kva er det foten vil ha?

Eg er fortsatt på utkikk etter sko. Sko som er bra for føtane mine.
Det eg har kjent nå etter ein haust og vinter med plantar fascitt er, at KEEN-støvlane mine er kjempegode. Det som gjer dei så gode trur eg er at dei er så veldig breie framme, dei har god plass til foten og tærne.

Dess meir eg les om fotens anatomi, og biomekanikk, kinesiologi mm. dess meir overbevist blir eg om at føtane mine har godt av, og fortener, betre plass.
Dessutan treng eg å forbedre styrken i fotmuskulaturen, sa fysioterapeuten min.
Ja, det jobbar eg med også.
Når eg trenar styrke, så har eg begynt å bruke mine fivefingers igjen.
Ikkje berre er dei superfine, synst eg, men dei er også skikkeleg gode å ha på.

Mine Vibram Five Fingers KMD Sport LS Women's

Heldigvis har eg ein type fot som passar godt i Vibram's Fivefingers:

Føtane mine "en naturelle" - her likar dei seg best :D

Fivefingers har forskjellige modellar, men dei har ikkje forskjellige breiddar - noko som dei kanskje burde hatt, sidan eg har møtt folk som anten har for smale føtar eller for breie. Men mine passar rett inn:

Føtane mine i Fivefingers - ganske bra.

Så bra som Fivefingers er til innetrening, så kunne eg (enno) ikkje tenkt meg å bruke dei ute, eller når eg går tur, handlar osv.
Eg trur at kroppen min treng i så fall litt tid til å venne seg til.

Som eit alternativ har eg sett meg ut Altra sko.
Dei har "zero drop" dvs skoen har ikkje opphøgt hæl, noko som blir meir riktig for foten (meir tilnærma det kroppen vår er tilpassa til i utgangspunktet) men har samtidig rikeleg med demping (sidan kroppane våre i utgangspunktet ikkje er tilpassa å traske rundt på asfalt og betong heile dagen).

ALTRA Olympus.

Dei liknar kanskje litt på Hoka One One sko frå sida, men sålen er annleis og dei er breiare framme - med bedre plass til tærne!

Når ein først googlar på "minimalist shoes" eller "barefoot shoes" og undersøkar meir, så er det ganske mange morsamme modellar som dukkar opp:

Inov-8 Evoskin

Den Inov-8 Evoskin er jo berre eit lag silikon mellom foten og omgivelsane - meir barbeint enn utan sko kan det jo ikkje bli (dei ser så rare ut at eg har lyst til å prøve dei :D ).

Det er jo morsamt med så mange ulike fargar.

Ein annan sko som er ganske så minimalistisk, er frå XERO. Det er vel strengt tatt ingen sko, men sandalar:

XERO Sensori Venture - ja folk løper i desse her!

Eg har sjølv tenkt at eg etterkvart skal bruke mine Fivefingers ute også, i skogen. Så eg kjøpte meg eit par til bursdagen min, ein "terrengmodell":

Vibram Fivefingers Spyridon - terrengmodellen - med bedre grep på sålen.

Det morsamme er at eg fekk ei bok i gave av ein venn - og eg skjønner ikkje høss han gjer dette, men han gir gaver som alltid er midt i blinken - som om han kan lese tankane mine (det blei f.eks. to anatomiatlasar til jul + DVD "The Long Run", fantastisk!). Så i tillegg til nye Fivefingers frå meg sjølv fekk eg den perfekte boka:

Perfekt kombinasjon!

Boka er veldig spennande. Eg blir nok neppe ein ekstremt barbeintløpar, men eg trur for min del kan det vera lurt å trene opp føtane mine til å løpe barbeint.
Det er i starten ganske mykje styr å sortere alle sine fem tær inn i dei separate lommene på Fivefingers - men det går lettare etterkvart.
Viss ein berre skal skille storetåa (som er visstnok viktigast å skille frå resten av tærne, sånn løpeteknisk sett), så kan ein jo vurdere slike sko:

Aldri hørt om desse før: Freet 4+1.

Desse Freet sko var heilt ukjent for meg fram til nå, men eg likar konseptet - sålen gir beskyttelse, ingen demping, dvs foten fungerar som om den var utan sko, store tåa er adskilt slik at den bidrar til stabilisering og balanse, og heile skoen ser litt meir ut som ein vanleg sko (samanlikna med f.els. Fivefingers). Det eg også likte godt var at dei selger ein innleggsåle til hælen som ein kan bruke i starten for å venne seg til "zero drop" - men ein slik såle kunne ein jo sikkert lage seg sjølv også:

FREET insole 2.0

Ja det spørs jo virkeleg kva foten vil ha?
Eg veit i alle fall at det framleis ligg snø her og eg må ha noko som er varm.
Overgangen til "zero drop" skal eg også ta gradvis.
Eg er ganske sikker på at eg vil ha eit par sko med god plass til tærne, for etter ein handle- og rusletur i ASICS løpesko i går kjendest den høgre hælen min ikkje godt.
Men det kan jo også vera fordi eg fram til nå ha gitt føtane mine veldig god avlastning med gelhæl og supermjuke vinterstøvlar?
Spennande er det i alle fall med sko.
Og det kjem stadig mye modellar og konseptar, så kjedeleg blir det aldri...

Deileg å sykle ute!

Denne vinteren har eg aldri tatt ein pause frå å sykle ute.
Eg syklar heile året, så lenge det lar seg gjera!
Nå har eg ikkje piggdekk på sykkelen, og derfor går overgangen til vårsesongen smertefritt.
Ikkje noko tull med dekkskifte for meg!

Sist veke var det så fint vêr, og som dikkøn har skjønt, så er eg ikkje vanskeleg å be ut i solskinn.
Da kan det godt vera berre fire gradar ute, det er berre å kle seg og koma seg ut.

Eg har ikkje hatt nokre lengre sykkeløkter sidan ifjor haust, verken inne eller ute, så denne turen på snaue tre mil var første "langturen". Og den gav heilt klart meirsmak...

Tørre vegar. Blå himmel. Sol. Lite trafikk. Lite vind (nåja).
Perfekte sykkelforhold på ein onsdag føremiddag tidleg i mars.

Det er så nydeleg å sykle langs vatnet. Eg blir aldri lei av utsikten.
Eg tok det ganske roleg, ikkje høg puls, eg skulle berre kose meg.
Og det greidde eg.

Det er fortsatt berre mars, så ikkje noko grønt her - men det var mykje blått. Eg er så glad for at eg har Seljordsvatnet så nærme, det er herleg å sykle langs vatnet, med sola som glitrar!
Ved Sanden Camping måtte eg berre stoppe.
Det er så fin rullesteinstrand der.

(Jill, viss du ser det her så ser du at eg har endeleg fått det til! Har fiksa litt på bloggmalen, sjølv om eg ikkje veit om det var det som hjelpte, men likevel - takk for hjelpa :) ).

Det som var ekstra bra med sykkelturen, var at eg kom meg ut kl.10.30.
Og eg er virkeleg ingen morgonfugl.
Men å sykle rundt kl.10 går forbausande fint.
Ein selfie måtte det bli - ser kanskje ikkje så blid ut, men det var nok mest fordi det var litt kaldt i ansiktet å sykle - fire gradar i lufta, ikkje sant - men ellers var eg riktig kledd.

Det går heilt fint å sykle når det er kaldt - ein må berre kle seg riktig. 

Det er slik at langs vatnet så er vegen alt anna enn flat. Det går opp og ned heile tida - akkurat som i livet mitt, og det er kanskje derfor eg likar denne strekninga så godt?

Før eg tok fatt på den siste bakken heim, tok eg og handla. Etter nesten to timar på sykkelsetet i frisk luft og solskinn blei det ein heil del karbohydratar i korga - spesielt bananer. Bananer er berre godt på sykkeltur.

Måtte slenge meg ned på brygga og nyte solskinnet.
I det fjerne lokkar Skorve - bada i i snø og sol!

Når det gjeld å kle seg på sykkelen når det er så kaldt som det var den dagen, så kan eg berre anbefale å ikkje gå for fancy og aerodynamisk, men satse på "smart, praktisk, vindtett og varmt men pustande". Eg bruka:

• den gamle SWIX-buksa mi (som er litt meir vindtett på framsida, og tynnare bak), 
• vottar av alpintypen 
• ekstra vest for beskyttelse mot vind på overkroppen og refleks for betre synlighet
• mine gode gamle djupt elska KEEN-støvlar - med god plass til to par ullsokkar OG tærne mine, og som er fora og går litt oppå leggen - samtidig er dei mjuke og bevegelige slik at dei ikkje hindrar ankelen i tråkket.

Og ellers ull innerst mot kroppen. Buff'ar a diverse slag er jo supert å bruke også - dei er det lett å regulere - brette enkelt, dobbelt, tridobbelt osv for meir eller mindre isolasjon, dei kan puttast i lomma viss det blir for kaldt osv.

Eg elskar dette vatnet - for ei ustsikt! Nydeleg :) 

Vegen var faktisk blitt sopa, dvs det var lite grus og stein, så ein kunne nesten ha tatt fram landeveissykkelen. Men - landeveissykkelen min står fortsatt hos ei venninne, og som vanleg så er temposykkelen min, som står heime, bortskjemt og vil ikkje ut når det er så kaldt og støvete ute - så den får stå inne på rulla og kose seg der så lenge.
Det blei terrengsykkelen som fekk lufta seg - og den rullar godt den også.

Min nye Hardrocx er blitt ein veldig god og trufast venn.

I all begeistring har eg bestemt for å delta i eit terrengsykkelritt i år - så det kan hende at det blir fleire og forhåpentlegvis mange turar med Hardrocx'en. Som vanleg så merkar eg at eg blir i kjempegodt humør av å sykle med den.
Og restitusjonen etter å ha sykla er jo gjort på null koma niks!
Så det passar meg bra.

Det er berre å håpe å fleire gode sykkelforhold utover våren, eg og Hardrocxen skal i alle fall vera klar :)

Å steike arme riddere på eitt bein

Eg går med så mange blogginnlegg i hodet. Spesielt når eg luftar Lukas så hendar det at eg spaserar og formulerar tekstar om dagens trening, om kva som skjer, om kva energibarar eg har lyst å blogge om, kor kjekt det er med truger, at det går an å trene løping utan å løpe (men med plantar fascitt) osv.
Og så går dagane så fort utan at noko blir skrive. Det skal eg gjera noko med.
Eg begynner i det små.
Eit steg av gangen (eller i gangen, om du vil, alt hjelpar på veg tilbake til løpsformen :D).

Eg er i gang med å trene regelmessig igjen. Motivasjonen er stor.
Inspirasjonen også.
Eg vil delta i ein ironman igjen.
Og då treng eg eit par føtar som kan løpe.

Eit par løpeklare føtar. 

Så eg skal trene meg opp att.
Skal bruke heile 2015 på dette.
Fokus på basistrening, styrke, balanse, løpsteknikk, sykle myke, teknikkøvelsar, osv.
Samtidig skal eg også gjera noko med matinntaket mitt.
Eg slurvar veldig med dette nemleg.
Det blir for mykje lettvin mat med for lite næring (dvs vitaminer, det er ikkje mangel på kaloriar).

Når eg ikkje har det bra, så lar eg vera å ete ordentleg, matlysten er jo heilt på botn da.
Så eg treng å finne på noko å få matlysten tilbake på.
Akkurat som eg treng å finne på måtar å trene på som ikkje gjer plantarfascittfoten verre, og som er både moro og nyttig.

Det er ikkje noko plen å løpe barbeint på, så det blir truger i snøen - det likar plantarfascittfoten min faktisk! 

Balanse er eg ikkje spesielt god på.
Ikkje spesielt dårleg heller kanskje, men eg har nok ein stor svakhet i føtane mine sidan eg har veldig stor bevegelighet i fot og ankel.
Det er det ikkje berre éin fysioterapeut som har bemerka.

Så det gjeld å styrke balansen, alle dei små musklane som gjera at ein held seg på beina.
Også på eitt bein. Også med lukka øyne.
Også på ujamnt underlag.
You name it.

Eg har kjøpt meg ei balanseputa og tatt den i bruk.
Ikkje sånn "flink og regelmessig", men eg er på veg dit.
Sidan eg også skal jobbe litt med å lage meir forskjellig mat, så flyttar eg balanseputa inn på kjøkkenet når det blir kokkelering.

I staden for å berre stå der og stirre på mine arme riddere i panna (dei er jo himmelsk gode!), så står eg nå plutseleg der i tillegg på den der balanseputa på berre eitt bein. Fysioterapeuten min meinar at når ein lukkar øyne i tillegg så får nervesystemet ei større utfordring med å finne ut kor kroppen er i forhold til rommet ("propriosepsjon") og då blir det bedre læring (det tør eg ikkje med ei varm steikepanna foran meg, men ellers så er dette virkeleg artig å prøve!)

Det er ikkje så dumt, trur eg.
Dessutan så kjennest denne balanseputa såå godt under føtane, både med og utan sokkar. Best utan, men eg varierar.
Lukas er ikkje spesielt imponert over mine påfunn som me ser på bildet, og sidan balanseputa er for lita til å ligge på, så er han ikkje vidare interessert i denne. Arme riddere får han heller ikkje. Så han orkar ikkje sjå på dette.
Så slik går dagan her for tida mens me ventar på våren...

Balanseputa for lita, arme riddere ikkje hundemat...
Lukas snur seg vekk mens eg balanserar på eitt bein og gledar meg til god mat .