Eg likar jo å svømme!

Nå skal eg prøve å skrive littegrann om korleis eg har hatt dei siste dagane sidan sist innlegg.
Det nærmar seg avslutning på dagposten.
Det er berre neste veke igjen, faktisk.
Så det blir rart.
Men litt godt også.
Det kjennest nemleg som eg har fått ein litt for stor dose av traumebehandling på dagposten.
Eg har rota rundt i minner som er aldeles ubehagelege og som eg eigentleg ikkje har hatt lyst å snakke om.
Så etter sommaren skal eg ha møte med terapeuten min om korleis me skal fortsette.
Dagpost blir det definitivt ikkje meir av, men ein annan form for behandling vil det bli.

Så same veke som eg avsluttar dagposten, så blir det også avslutting i treninga mi mot Haugesund.
Eg er forresten heldig som har Helene som tek seg av det praktiske med tanke på overnatting og køyring.
Utan henne hadde eg vel neppe fått organisert meg.
Så det set eg så utruleg pris på!

Det skal bli moro å dra på konkurranse saman igjen.

Men har det skjedd noko treningsmessig sidan søndagen, tru?
I dag hadde eg først tenkt meg på løpetur, men etter dagposten så hadde eg eit møte om "kriseplanen" for sommaren, saman med terapeuten min og psykiastrisk sjukepleiar.
Det er alltid bedre å vera føre var.
Når det er sommerferie så stoppar jo gjerne mykje av det vanlege tilbodet innan helsevesenet opp, så då er det best å ha planen klar og ha god oversikt over kven som kan kontaktast når det blir for ille.

Og etter møtet var det absolutt ingen energi igjen til å løpe...

Men søndagen var eigentleg ein bra dag. Eg tok det veldig med ro, og tok meg ein spontan liten løpetur opp Hattefjell.
Då veksler eg mellom å springe eitt minutt og gå eitt minutt, fram til eg når stien opp til toppen, og den er såpass bratt at det ikkje er mogleg å springe. Dessutan var det vått og glatt, og eg ville ikkje risikere noko strekk i kneet såpass kort tid før Haugesund.
Eg brukar faktisk under 40min til å koma på toppen, og det er faktisk den beste tida eg har hatt så langt!
Det var utruleg moro!

Litt mange regntunge skyer på sundagen,
men Hattefjelltoppen er det alltid like artig å vera på.

Måndagen var eg ganske støl, spesielt på kvelden så kjendte eg setemuskulaturen og faktisk akillessenen som hadde fått køyrd seg, så det var fint å rusle ein times tur i skogen med Lukas.

På skogstur.

På tysdagen hadde eg ein dårleg dag, og stort sett nervevrak og litt småpanisk og uroleg og på gråten og fortvila slik at eg måtte avlyse ein tur til ei venninne og istadenfor bruke alle krefter til å roe meg ned igjen.


Men sånn i ni-tida på kvelden derimot hadde eg fått nok av det bedande blikket til Lukas, og tenkte at eg likar jo så godt å svømme, så eg pakka svømmeutstyr og våtdrakt og neoprensokkar og reiste ned til stranda for å svømme saman med Lukas.
Det var utruleg deileg å svømme igjen!
Vatnet heldt berre 13gradar, men våtdrakta held godt på varmen, og spesielt neoprensokkar hjelper veldig!

Kjempefine svømmeforhold i Seljordsvatn i går. 

Det var fint at eg kom meg ut for å svømme.
Eg gløymer alltid kor godt eg likar meg i vatn.
Men nå skal eg koma meg ut på ein rusletur med Lukas, han har vore så tolmodig heile dagen, men nå kjenner eg at han snart blir ganske fortvila.
Og med litt frisk luft for leggetid trur eg også at søvnen min blir ekstra god.
Og det treng eg.