Vinterløping = ekstremsport?

I dag var eg ute på min første løpetur igjen etter juleftan (ja, eg tok meg faktisk ein ørliten sprinte-jogge-luftetur på sjølve joleftan).
Og all den fine snøen som hadde så godt grep er nå smelta bort, frosen til is, smelta igjen, blitt dekka av vatn...
Eg blir faktisk ganske sur ved slike forhold.
Då eg skulle gå tur i førgårs ramla eg to gonger berre her på tunet i løpet av eitt minutt.
Då snudde eg og tok på meg broddane.

Eg savnar å berre kunne gå ut og rusle ein tur, løpe ein tur... utan å måtte kikke heile tida kor eg set føtane mine hen.
Men likevel i dag hadde eg så lyst til å gå på tur at eg tok på meg brodder og la ut.
Eg ville sjå om det kanskje gjekk an å springe på stien i skogen her. Kanskje var det litt snø igjen der som ikkje hadde blitt til is?
Eller som kanskje hadde smelta fullstendig bort?

Det skulle vise seg at begge delar hadde skjedd.
Delvis var det litt is på stien, men stort sett hadde mesteparten av snøen på stien smelta bort. Grusvegen derimot var ei utfordring. Nokre stadar var det blanke isen. Andre stadar var det strødd me sand. Då var det greitt.

Uansett forhold, turen var kjempetung.
Beina var fine og sterke, men pusten dårleg. Eg kjende meg i skikkeleg dårleg form.
Men men, eg kom meg gjennom den planlagte runden på 5km og ca 175m stigning.

Og utan fall!
Og det er faktisk det viktigaste. Formen kjem igjen etterkvart.
Broddene mine hjelpte litt, men dei er såpass gamle og piggane nedslitte, at eg faktisk i dag har bestilt meg nye brodder.
Eg  håpar sjølvsagt at eg ikkje lenger har bruk for broddane når dei kjem i posten.

Men me får sjå.
Enn så lenge snubla og sklir eg og labbar og joggar rundt på is og holke og nedpakka snø.
Det skal litt meir til for å skremme meg frå å løpe...

Her er det faktisk BRA løpeforhold, med bare stripar på vegen.
Andre plassar var vegen heildekka av is...

Då eg hadde kome heim frå Øyfjell andre joledag var det nesten blitt heilt grønn igjen i Seljord. Bortsett frå isen på vegane da...

Løpeturen var tung i dag så eg tok meg ein pust i (mot-)bakken her.
Seljord er nesten blitt heilt grøn igjen..

Eg trur at til og med dårlege/slitte broddar slik som eg bruka i dag, er betre enn ingenting på isen. Eg tok faktisk fram fil og fila ned nokre av piggane slik at dei skulle ta litt meir.

Vanlege løpesko kombinert med brodder gav i alle fall nok
grep på isen for ikkje å  skli heile tida...

Og sjølv om det var glatt, og turen var tung, så var det allikevel deileg å vera ute og løpe i dag. Godt å lea seg igjen etter joledagane med mykje god mat...

Belønning for strevet: Skogen med fin kveldshimmel.
Då blir det plutseleg mykje lettare å springe ;)

"Koffor stoppar du?"

Sjølv om eg har hovudmålet klart for 2012 og eg sikkert alt kunne gå i gang med å planlegge treninga fram til IM 70.3 Norway, så har eg eigentleg ikkje gjort det.
Eg synst at det er litt deileg å ikkje trene så veldig strukturert for tida, men heller ta det etter innfallsmetoden.
På denne måten trur eg at eg på lang sikt faktisk får trent meir og bedre enn om eg hadde prøva å følgje ein plan.

Men det betyr jo ikkje at treninga mi er utan mål og meining...
Fokuset mitt nå i desember og januar er og vil være løping og styrketrening.
Målet med dette er å legge ein god basis til våren når eg skal begynne å auke løpedistansen igjen og starte med utesykling.
Konkret har eg prøvd å springe to gonger i veka, og trene styrke to gonger i veka.
Det har vist seg å vera utfordring nok i desse førjolstider!

Styrketrening går fint, og eg greier å auke antall repetisjonar på dei fleste øvingane, men så synst eg dagane går så fort at plutseleg så er det ei heil veke sidan sist gong eg trente styrke...

Når det gjeld løping så har det vore lettare.
Binna skal jo ut på tur uansett, så då kan det vera like greitt å ta på løpesko og småjogge gjennom skogen.
Det har jo vore så fint vêr i det siste, og lite med snø, og på den måten har det gått ganske bra å springe på stiar i skogen, også der det er bratt.

Og sjølv om det er ein god del tyngre å springe i snø samanlikna med bar asfalt, så likar eg det eigentleg kjempegodt!
Det er noko med variasjonen i underlaget, at eg ser undervegs om det har vore folk på stien før meg, kor hen dei har plassert føtane sine hen, og så er det solstrålane av låg vintersol som får snøen til å glitre i varme fargar, lyden av knirkande snøen og vissheten om at om eg spring litt for fort og ramlar, så er det alltid eit lite snødekke som dempar fallet ;)

Binna er i superform om dagen og kan ikkje skjønne at eg må ta fleire og fleire pausar når me spring i motbakkar gjennom skogen. Spesielt i går måtte eg fundere litt på koffor ho i all verda er så lett til beins. Ho er over 11år gamal, det skal jo tilsvare 77 hundeår!!
Så kom eg på at ho veg halvparten av meg sjølv og forflyttar denne vekta ved hjelp av fire bein, mens eg har berre to. Dessutan har ho naturlege brodder på potene sine. Mens eg glippar vel litt meir innimellom.

Så mens eg tek pausar, pustar og pesar og støttar meg på låra mine stoppar Binna berre opp, med drikkeflaska mi, ser på meg undrande "Koffor stoppar du nå???"
Kult!
Eg håpar at eg er i like god form når eg blir 77år gamal.
Så når me snakkar om treningsmål så skal eg la dette vera langtidsmålet mitt ;)

"Koffor stoppar du nå?"

På dei siste løpeturane har eg ikkje behøvd broddar eller piggsko (sistnevnde har eg forøvrig ikkje heller), snøen har gitt godt feste å springe på.

Det er så deileg å springe i skogen!

Eg observerar Binna under løpeturen for å finne ut hemmeligheten hennes bak den gode kondisen.

Ok, Binna varmar opp til løpeturen ved å rulle seg i snøen.
 Ikkje sikkert  eg skal gjera det same...

Sjå på halen: Binna LOGRAR. Eg trur det er her nøkkelen er.
Ho gleder seg til tur - uansett - heilt frå starten av!

Det er jo kjent at dei fleste hundane gleder seg til tur - uansett. Dei blir glade berre dei får lov til å bli med ut. Ikkje veit dei kor langt dei skal, kor hen eller kor lenge. Men dei set pris på å koma ut, lea seg. Dei har heller ingen innflytelse på turvalget undervegs (bortsett frå Binna som av og til får bestemme kor me skal - då havnar me alltid nede i sentrum ved skulen: det er der skuleungane hiv ifrå seg nistepakkene sine).
Binna er nok GLAD i å løpe - og stiller ingen spørsmål. Ho likar å vera ute.
Så enkelt er det.

Glede over å løpe i skogen...

Congratulations!

Då er i alle fall eitt konkret mål satt for 2012:

Eg er påmeldt IM 70.3 Norway.
Hurra!!!
Ikkje mindre enn ein knapp halv time etter at påmeldinga for konkurransen opna, var eg påmeldt. Helene hadde sendt meg melding i forvegen. Ho var alt påmeldt! Klokka var berre 12:10!
Herleg!
Innlogginga i nettbanken gjekk fort, dei siste kronene og øre av jolepengane skrapa saman, personlege data tasta inn og vips - var eg påmeldt:

"Congratulations Your entry into the IRONMAN 70.3 Norway has been confirmed."

Eg gledar meg alt nå. Kjekt å ha eit mål å sjå og trene fram til.
IM 70.3 Norway i Haugesund blir dermed hovudmålet mitt for 2012, resten får eg ta på sparket og etter lyst og humør og evne.

Kjekt!

Solnedgang ved Haugesund.
(Tatt frå kommunens heimeside: http://www.haugesund.kommune.no/)

Ironman Kalmar

Bloggen min begynner å likne ein nyhetsblogg snart. Men sånn er det når det skjer så mykje artig i den skandinaviske triatlonverda!
Nå har me altså fått den første M-Dot Ironman i Skandinavia: "Ironman Kalmar Sweden":

Nå står denne på lista mi over "Konkurransar eg kunne tenkt meg å vera med på eingong".
Ganske langt oppe på lista faktisk.
Men det blir ikkje 2012.

Eg hadde håpa på at Norge skulle få ein fulldistanse M-Dot-Ironman, men nå når Sverige har fått Kalmar tilknytt WTC så spørst det om det blir det nokon gong her i Norge?

Men uansett, så er det bra at det skjer noko på triatlonfronten.

(Og sjølv om Haugesund "berre" har fått in 70.3-distanse, så er det vel ingen tvil om at logoen for IM 70.3 Haugesund er myyykje kulare enn Kalmar sin. Ikkje sant?)

Det er ein viss fare for at eg repeterar meg sjølv. Men verdt er det å nevne fleire gonger.
IM 70.3 Haugesund er sidan fredag også med på WTC (World Triathlon Corporation) sine heimesider som offisielt "IM 70.3 series".
Slik ser det ut:

Terminlista på www.ironman.com

Å så kult!

Og sjølv om eg enno ikkje er påmeldt, enno ikkje har eingong skrapa saman mine siste kroner og øre til startkontingenten, er planlegginga alt godt i gang. Helene er gull verdt. Ho let seg ikkje lenge be om å organisere opphald, ho har alt gjort det. Detaljer har me diskutert alt nå: "Passar temposykkelen din på sykkelstativet? Min må ligge på baksetet", "Skal vi levere syklane dagen før?", "Ja og så har vi da heile laurdagen på race expoen", "Det eine dobbeltrommet ligg i nærheten av sentrumet, det andre nær svømmestarten. For der er det vel T1?", "Eg har heller ikkje vore i Haugesund før. Då får me svømme, sykle og løpe litt rundt der da".

Det er berre så vidt eg greier å la vera å begynne med "Carbo-loading" alt nå.
Ivrige er me, og slik skal det vera.
Kult!
Eg ser fram til IM 70.3 Haugesund!

"Vikings take on Ironman 70.3"

Yep, here we come :D

Historisk: M-Dot kjem til Norge!

Akkurat eit par dagar etter at eg sat og dreiv med konkurranseplanlegging/planlegging av treninga i 2012, så blei - HURRA!  - den første norske og skandinaviske halvironman frå WTC (World Triathlon Corporation) lansert. Nettsida er oppe og går.
Det blir halvironman i Haugesund 8.juli 2012:

Påmeldinga opnar 14.desember 2011.
Og eg har så lyst til å vera med!
Her er det eit lite utdrag frå heimesida til IM 70.3 Norway/Haugesund:

"The first ever IRONMAN 70.3 Norway/Haugesund will be held on July 8th 2012. Athletes will swim in Skeisvatnet, a small lake in the rural part of Haugesund, compete on the bike along the coastline of the North Sea and run through the town center before they finish at the inner harbor of Haugesund."


Eg hadde eigentleg ikkje planar om noko lengre triatlon enn ein olympisk distanse, men den første "M-Dot" halvironman i Norge må eg rett og slett få med meg.

M-Dot - kortversjonen for Ironman.

Så då må eg vel ta eit lengre besøk i nettbanken og skrape saman småbeløpa frå ulike kontoar til det blir nok til startkontingent (uoffisielle kjeldar avslører til å vera på 2000NOK)?

Eg har faktisk aldri vore i Haugesund, så det blir spennande å dra dit, og både ved å svømme, sykle og løpe der!
Bra!
Tidpsunktet tidleg i juli passar meg bra. Då blir det god tid til å bygge løpeformen, og få nokre mil på landeveissykkelen. Kanskje skal til og ned Chiquilo'n få sleppe til i Haugesund, kven veit.

ChiCqilo.

Eg er veldig spent.
Ikkje har eg eigentleg råd til å vera med på ein så stor og dyr konkurranse med overnatting og transport, og ikkje veit eg korleis helsa mi bli framover, for det må eg berre innrømme: det går i ekstreme mentale berg- og dalbaner her, og restitusjonen etter nedturane tek litt tid.

Med eit større mål er det til tider lettare å trene, men samtidig så står det meir på spill også.
Men ein halv Ironman er ikkje ein full Ironmandistanse, så eg håpar og reknar med at det går greitt.
Uansett er det viktigaste for meg ikkje tid, men å få koma til start og til mål.
Så det blir målet for 2012. Og ha det moro samtidig, sjølvsagt...

På løpetur igjen!

Dei siste dagane har eg drive med konkurranseplanlegging.
Kva slags konkurransar skal eg vera med på neste år?
Korleis skal eg legge opp treninga?
Eller blir det fortsatt etter infallsmetoden?

Bortsett frå at eg har lyst til å delta i flest mogleg små lokale løp i Telemark så har eg ikkje kome noko vidare med planlegginga enda. Men motivasjonen og inspirasjonen til aktivitetar er stor.
Så stor at eg enda ein gong lot meg lokka ut av det fine været.
Og denne gangen skulle det bli skog- og bakketur.

Eg har nemleg også starta opp att løpetreninga.
Ein kort tur på 40min på laurdag, og ein lengre tur på litt over ein time i dag.
Etter gråvêret på laurdag var det nydeleg å springe i skogen i dag.
Herleg!
Eit tynt lag med ny tørr snø på frosent og tørt, hardt underlag gjorde det lett å sette føtene sine. Og dette i skogen!
For ein deileg følselse det var å vera ute og springe igjen, når pusten er god, og beina er ok, magen er avslappa og tankane flyr avgarde...
Til og med Binna virka å vera i godt humør undervegs.
Slike løpetur er nesten ikkje som "trening" å rekne, det er berre kos, det ;)

Mens det enno går an, skal eg springe så
mykje eg kan på sti og grusvegar.

Eg er for tida lei av å springe på asfalt, og skal heller springe mest mogleg på variert underlag. Helst på stiar i skogen, og på grus- og traktorvegar. Det inneber gjerne meir stigning og høgare intensitet, men då er det jo berre å ta det med ro. Så lenge det ikkje er snø, er det jo deileg å springe i skogen.

Heile 3cm med snø på grusveg. Det er godt å springe på.

Skal ein springe i skogen i Seljord, må ein tole litt bakkar!
Dette er løypeprofilen frå turen i dag.

Eg har også fått gått inn og testa meir mine nye terrengløpesko (Asics enduro), som har fått vist kva dei er gode for på sti og grus og snø og is. Fasit er så langt: dei er veldig gode å gå med, har godt grep på sti både når det er tørt og vått, godt grep på stein, på snø og grus. Dei er ikkje vanntette, men det vatnet dei slepper inn, slepper dei fort ut att (det har eg fått testa på eit 10km langt terrengløp i 2008 med eit eldre modell - ikkje vits å bruke Gore-tex sko når ein skal springe gjennom ei myr og ingen sti går utanom).

Gode terrengløpesko, ASICS enduro. Ikkje spesielt dyre,
og dei funkar bra! Eg brukar ullsokkar å løpe i om vinteren.

Eg bestemmer meg ofte plutseleg for å ta ein løpetur, og då kan det ha seg slik at siste måltid er lenge sida, og eg er i grunnen litt sulten. For å kunne koma meg ut på tur med det same så tek eg nå heller med meg energibar og drikke, istadenfor å ete først. Den flaska frå 1000mile synst Binna er veldig god å bera...

Binna er såååå flink til å bera denne flaska. Ho
var kjempesnill i dag, og supersprek. Kor tek ho det frå???

Det var heilt nydeleg solskinn og blå himmel i dag. Eg angra ikkje på at eg la ut med halvtom mage - timane med solskinn/lys er det jo ikkje så veldig mange for tida, så dei skal eg nyte mens eg kan!

Utsikt frå løpeturen i dag, retning Grimås/Lifjell.

Dette er ein av mine favorittenergibarar for tida. Den er eg nødd
til å skrive ein produkttest om (Powerbar naturals energy).

Broren min er ein erfaren og aktiv klatrar, og eg
kikkar ofte etter fjellveggar som det kanskje går
an å klatre opp når han kjem på besøk ein gong.

Eg synst at det går heilt fint å springe når det er kuldegradar ute. I dag var det minus 8C då eg la ut på tur, mens det nok var varmare i sola. Eg kjendte i alle fall godt forskjell mellom å vera i skyggen og i sola.

Is og sol om einannan.

Binna har aldri likt å drikke vatn frå flaske. Når ho blir tørst, så drikk ho frå ein bekk. Om vintaren så tek ho eit par munnfull med snø. Ho er lettvin slik ;)

Binna likar å ete snø når ho blir tørst.

Utsikt frå Kivledalen mot vest. Ikkje så lett å ta bilde med
mobil og låg vintersol. Men det er jo heilt greitt det, berre det er sol...

Produkttest energibar: MuleBar Megabites

Eg har tenkt at eg etterkvart skal legge ut vurderingar av dei energibarane eg har brukt/testa så langt. Eg synst det er spennande å prøve noko nytt. Dessutan er det så mykje å få tak i, at det kan vera vanskeleg å finne ut kva som passar, og då er det kjekt med produkttestar. Etter Ironman i Frankfurt og utallege langturar på sykkel og på beina har eg funne ut at det er også kjekt med variasjon på næringsinntaket undervegs. Det er ikkje uvanleg å gå lei av energibarane etter 6-7timar, og då er det godt å ha noko å velge imellom.
Energibaren eg begynner med her nå, har eg brukt minst av alle, men eg kjem nok til å bruke den meir.
Viss nokon har testa den her, så legg gjerne inn ein kommentar!
Eg set også pris på å få kommentarar på om det er noko av interesse som manglar i denne testen.


Produkttest energibar: MuleBar Megabites

Produktnavn: MuleBar Strudel Megabites Energy Bar

Produsentens nettside: www.mulebar.com
Smaksvariantar: Hunza Nut, Liquorice Allsports, Mango Tango, Strudel, Summer Pudding
Smak testa her: Apple Strudel
Næringsinnhald pr 100g (ifølge produsenten):

MuleBar har ein kul design.

•  Energi kJ: 1445 
•  Energi kcal: 345 
•  Protein 7g
•  KH 68g,      derav sukker: 50g 
•  Fett 6g,       derav metta: 0,7g 
•  Fiber 5 Natrium: 0,05g  

Ingrediensar ifølge produsenten: 
Rice Syrup 34%, Oats 12%, Apple 10%, Oatmeal 10%, Whey Protein 7%, Raisins 7%, Apricot Kernels 7%, Apple Juice 6%, Rice Crisps (Rice Flour, Sugar, Malt Extract, Sunflower Oil, Emulsifier: Sunflower Lecithin) 5%, Cranberries 2%, Cinnamon 0.5%, Vegetable Oil. 
Allergen information: Contains Nuts, Milk and Gluten. Produced in a facility that handles sesame seeds and soya. 
*Due to the natural content of this bar it may contain small pieces of shell.

Bruksområdet:
Ein energibar 30-60min før trening/konkurranse, og 1-2 barar pr time under trening/konkurranse.


Min omtale av produktet:

Emballasje/handterbarheit: 
MuleBar Megabites er lett å opne. Papiret let seg lett rive opp. Eg har ikkje fått testa dette på sykkelen enda, men tippar på at dette går greitt. Kan vera vanskeleg å handtere/halde fast med éi hand på grunn av den vesle størrelsen.

Mulebaren har heile bitar av tørka frukt
og korn. Saftig og litt klissete.

Konsistens:
Kornete, samtidig forholdsvis saftig, og litt klissete. Små bitar kan bli hengande fast mellom tennane. Dette kan vera ein fordel når du er ute og slit med motivasjonen, sidan du får andre ting å tenke på enn tunge bein. Men for min smak litt for klebrig. Men lett å ta bitar av, både når det er varmt, og når det er kaldt. Ikkje testa under frysepunktet. Baren er saftig nok slik at den ikkje smuldrar opp. Det er heile bitar av korn og tørka frukt i den.

Smaken og lukta er godkjendt av  to
kvalifiserte labradorar, Binna og Mille.

Smak:
"Apple Strudel" altså inspirert av det klassiske austerriske søte
bakverket ("Apfelstrudel")som er fylt med eple (kjempegod er det, forresten). Produsentens undertittel er "eple, rosiner og kanelbar". Det smakar sterkt av kanel, litt av eple, og av kornblanding og tørka frukt. Smaken minner meg meir om ei slags tørka fruktkake enn den klassiske energibaren. Den har ingen overtrekk av noko slag.

Brukbarhet ved varm/kald temperatur:
Baren har blitt testa ved ca 20 gradar og ved ca. 5 gradar. Konsistens var ganske lik, lett å ta bitar av og lett å tygge. Ikkje testa under frysepunktet.

Størrelse på bar:
Den vanlege energibaren er på 56g, mens eg testa "megabite" altså ein mindre variant, som var på 30g.

Pris:
Utan moms: kr 7,75 per energibar (56g), kr 4,25 (30g) for megabite (www.probikekit.com)

Tilgjengelegheit:
Har ikkje sett denne i norske butikkar enda. Eg har bestilt denne frå England.

Lett å opne, kul design, god smak.

Personleg oppleving/kommentarar:
Mitt første inntrykk av denne energibaren var at den var litt for søt. Den smakte sterkt av kanel, og sjølv om eg likar kanel, så minte det meg mest om kake. Eg syntest den var vanskeleg å få ned då eg var ute på løpetur i fjellet. Smaken var derimot god ved andre testturen, då det var blitt haust og eg gjekk med tung sekk i kjøleg vêr. Konsistensen var grei, men  litt for klissete. Eg ville ikkje bruke denne baren på konkurransar med høg intensitet pga at den inneheld heile bitar av korn og tørka frukt som ein kan risikere å puste inn. Den er lett å opne med ei hand, noko som eg synst er viktig.
Energibaren kjem i to størrelsar, noko som er praktisk når ein treng berre "litt" energi. Den vesle porsjonsstørrelsen er også lett å ha i lomma utan at den brukar for mykje plass, og ein blir også spart for halvspiste energibarar. På lange turar er det på den måten også lettare å variere smaken undervegs, og ein går ikkje så fort lei. Eg har ikkje kjendt noko ubehageleg i forhold til fordøyelighet, men dette er jo veldig avhengig av dagsformen og intensitet. På grunn av fiberinnhaldet og den grove konsistensen med heile bitar av frukt og korn er eg litt usikker på om denne baren hadde eigna seg for lange konkurransar som f.eks Ironman, der magen kan fort reagere på mat som er tungt fordøyeleg, men dette er veldig individuelt.

Positivt:
Kjekt med to produktstørrelsar, lett å opne, god smak, god konsistents, tøff og artig design, ny emballasje som er 100% komposterbar, produsenten er medlem i "1% for the planet", ein del av ingrediansar er Fairtrade-sertifisert (ikkje apple strudel smaken).

Negativt:
Litt klissete, sterk kryddersmak, ikkje tilgjengeleg i norske butikkar for tida, heile bitar som kan sette seg fast.

Konklusjon:
MuleBar er ein energibar som eg skal bruke vidare, spesielt på lengre turar med sekk. Den vesle størrelsen gjer at den er kjekk å ha i lomma som reserve også på kortare turar. Ingen energibar for høgintensitetstrening, men kjekk å ha med.

Binna er einig: MuleBar smakar godt. Men ho kunne vel heller tenkt seg ein
"SuperSizeMegaBite-variant", slik at det blir meir igjen å dele med henne ;)

Styrketrening

Det blir sagt at den verste stølheten etter ei treningsøkt kjem etter eitt døgn, såkalla DOMS = delayed onset muscle soreness. Vel, då har eg noko å sjå fram om nokre timar, fordi eg var alt ganske støl då eg vakna i dag i dei fleste store muskelgruppane etter den første styrketreningsøkta mi på lenge.

Siste gong eg trente styrke var 5.november. Siste gong før det igjen var i oktober. Siste gong før det var i august...
Eg synst eigentleg at det er artig å trene styrke. Det er berre det at eg gløymer dette sånn i det daglege.

Pippi syntest nok det var moro å løfte tungt. Her demonstrerar ho skulderpress med hest.

Men i går så blei eg plutseleg veldig motivert. Eg hadde droppa torsdagsturen og hadde derfor ekstra tid. Ute var det både skodde og yr og regn og vind, og inne var det ganske koseleg.
Så då var det berre å skifte, ta fram manualar og vektstang, sette på noko riktig god musikk og sette i gang!

Når eg ikkje har noko spesielt mål med styrketreninga, og trener ein til to gonger i veka, trenar eg gjerne heile kroppen. Både armar, bein, rygg, mage og skuldrene.
Det omfattar ganske mange øvingar, men sidan eg køyrer berre eitt sett per øving (bortsett frå biceps og triceps) så tek heile programmet berre 50minuttar inkludert oppvarming.

Her kjem det ei liste over øvingane eg gjennomførte i går. Sidan eg brukar mest engelske nettsider og litteratur om styrketrening, er mange navn på engelsk.

• markløft kombinert med skulderpress (vekststang)
• "V-up"/ leg-raise
• back extension/rygghev på ball
• Sit-ups
• Dumbbell raise 
• Angled side bridge (variant av skråplanke på benk)
• Hip adduction + hip abduction (hofte adduksjon og abduksjon)
• Triceps dips (nokre få, det blei frykteleg tungt)
• biceps curls, med manualar
• triceps extension, med manualar
• Calf raise (ståande tåhev, på både begge bein og eitt bein)
• Rear delt raise med manualar, trenar bakre deltoideus
• Seteløft på ball 
• Sitting row med strikk (roing)
• Step-up med manualar (gå opp og ned ein trakk, både nedre og øvre trinn)
• Lying Twist (denne øvinga er herleg - ganske lett men den løyser opp ryggsøyla så det knakar - i alle fall hos meg :D)

Med unntak av brystmusklane, skinnleggmusklane og musklane i underarmene og hendene har eg fått dekka dei fleste musklane som eg synst er viktige.Når eg har dårleg tid så dropper eg gjerne øvingar som går på lår, legg og hamstring, sidan dei blir automatisk trent på mine bratte turar med tung sekk. 

Av og til trener eg med fokus på armar og skuldre, og då blir det ein del fleire øvingar.

Variasjonen her er uendeleg, og når ein først har lært seg å utføre mange forskjellige øvingar, kan ein eigentleg ikkje bli lei. 

Det finst så mange forskjellige måtar å trene dei ulike muskelgruppene på.

Men ein må jo gjera det.

Eg skal nå prøve å trene styrke i alle fall EIN gong i veka.

Det må da gå an???