Kreftforskning

Det blei ingen operasjon på Binna likevel.
Røntgen av lungene viste at det var spredning av svulstane til lungene, spesielt på den høgre sida.

Så det var ikkje forsvarleg å føreta eit såpass tungt inngrep.
Denne eine operasjonen hadde heller ikkje blitt den siste, sidan det er fleire svulstar som burde vore fjerna.

Det er greitt. Kva skal eg ellers gjera?
Binna er uvitande og har det fortsatt bra.
Ho vil gå tur, ete, sova, leike med nabobikkja, få kos, og slappe av, akkurat som før.

Livskvalitet er viktig for dei som er sjuke. Det gjeld både menneske og hund. Her er Binna i full gang med å leike med nabohunden. Dei er kjempegode venner! 

Men i dag kom eg i kontakt med ein forskar frå Norges Veterinærhøgskole.
Der driv dei med å utvikla ein ny type medisin mot brystkreft/mammary cancer.
Og denne blir tatt opp mykje saktare enn vanleg cellegift, slik at det blir ingen, eller få bivirkningar.

Og hundar som Binna er dei ideelle kandidatane for å delta i prosjektet.
Dei treng fleire hunder, så langt er det tre bikkjer som har deltatt.

Medisinen har sålangt vist seg å stoppe veksten av svulstane (spesielt metastasane).
Denne type forskning er nyttig både for å utvikle medisin mot jursvulst hos hund, men også mot brystkreft hos kvinner. Det visar seg nemleg at hunder "får" kreft akkurat som mennesker.
Mens forsøksdyr (mus, rotter osv) blir påført kreftceller og så forska på.

Så om Binna hadde deltatt i dette prosjektet, så hadde det tilført tyngde til forskningsprosjektet, og dermed kanskje bidratt til at det blir kasta lys over utviklinga av medisin mot brystkreft.
Og det er jo kjekt.

Korleis ville det vera for Binna å bli med på eit forskningsprosjekt? Ein sprøyte kvar dag? Kva er hennes synspunkt på dette, tru?

Ulempen med det heile er, at veterinærhøgskolen er i Oslo, mens eg er i Seljord.
Og Binna skulle bu på høgskolen 7-9 dagar av gongen.

Mens eg blei forsikra om at hundane blir skikkeleg godt ivaretatt, og at dei blir avdelingas "maskot" mens dei bur der denne veka dei får behandling.
Sidan dei hev så få hundar som er med på prosjektet.

Eg har ikkje bestemt meg enno.
Eg skal la det synke litt og sjå kva det blir til etterkvart.

At Binna og eg skal ha det så godt me kan, er klart.
Binna min trufaste treningskamerat, "spotter" på styrketrening og viktig initiativtakar til mange rusleturar når eigentleg hadde bestemt meg for å bli inne, skal ha det så godt som ho kan få det.
Ho skal bli (enda meir) bortskjemt.

Binna ute i sola i dag. Etter å ha leika med nabohunden. 

Gode venner fortener det:)