Og sjølv om eg hadde tenkt å ikkje sykle så mykje meir på landeveissykkel, så blei fristelsen for stor både mandag og i går.
Chicquilo begynner å bli uroleg også. Ein splitter ny triatlonsykkel som berre skal stå i stoga? Ung og sulten på fart og spenning ute på vegane?
Eg bestemte meg altså å ta litt miljøtrening med sykkelen min.
Sidan den er heilt ny og kome heilt frå USA via England, så er det kanskje ein del ting den treng trening i.
Eg veit nå korleis det er å kome te Norge for første gong. Ein har godt av å få litt forklaring på ting. Venje seg te nye, uvante forhold.
Dermed blei det to korte turar,
med lett miljøtrening for Chicquiloen, dvs tilvenning til trafikkforhold i Telemark:
1. lLett innføring i sykling langs partier utsatt for steinras..
--> Chicquilo var veldig flink på alle punkt. Villig og trufast,rask og stø i utforkøyringar, sterk i motbakke, lot seg tolmodig justere på styret to gonger i løpet av ein time utan å nekte, unngjekk elegant hol og humpar i vegen, heldt på trykket i dekka, girte lystig opp og ned på både lita og stor skive, bremsa med riktig intensitet og akselererte aldeles fint.
Kort om: første miljøtrening gjennomført med stor glans.
Skulle ønske at eg også kunne møte alle hol og humpar på (livets) veg med like stor eleganse, det ser dessverre ikkje slik ut for tida.
Men eg kan jo la meg inspirere av sykkelen min?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar