Eg har altså snudd på min veg på IM 70.3 Haugesund.
Eg måtte.
Sånn helsemessig så greier eg ikkje å reise dit.
Tja.
Shit happens.
Eg er litt lei meg, men veit at det blir fleire ironman i Haugesund, fleire konkurransar, og at det finst mykje verre ting som kunne skje.
Det er heller ikkje første gong at eg har måtta avlyse ein konkurranse.
Det går ikkje alltid som planlagt, og når helsa er så varierande som den er hos meg, så er det ein risiko eg må ta når eg melder på ein konkurranse så lenge på forehand.
Slik er det.
Men heller snu enn å havne på sjukehuset, og etter nokre konsultasjonar med legen min dei siste dagane blei det riktig å bli heime.
Men eg skal ikkje gje meg med triatlon, berre denne eine gongen.
Så for eg prøve igjen med konkurranse ein annan dag.
Englevakta har eg tru på
men engelen min er kanskje litt utslitt...?
Det høres ut som om du har tatt et veldig klokt valg. Håper at du er på beina igjen snart.
SvarSlettTakk Laila!
SlettJa eg skal fokusere på det, på å stable meg på beina. Også langsiktig.
Det høres bra ut. Det du skrev om amygdala gjorde sånn inntrykk på meg at jeg ble tom for ord. Jeg er muligens langt over gjennomsnittet opptatt av reptilhjernen vår og konsekvensene det får når brannalarmen går hele tiden, men det gjør inntrykk når du skriver så fritt som du gjør. Amygdalaen min er stort sett sovende, men jeg aner hva du har å jobbe med.
SlettLykke til!
Klem, Laila
Takk for fine ord, Laila!
SlettDet er godt å få høyre kva du synst om slike innlegg, eg er jo alltid litt usikker på kor eg havnar med litt "sære" innlegg.
Men mykje av dagane mine handlar om å få meir innblikk i korleis alt dette heng saman, skjønne samanhengar og korleis eg kan jobbe med dette og mine utfordringar.
Min mentale brannalarm gjekk faktisk midt på natta i natt, og takk og pris for at eg har ein hund i huset som likar å ha det stille og roleg, for eg var så skuffa over meg sjølv, og sint og lei meg (og klokka var 4.49.Altså - kva tid er dette for sterke følelser???), eg hadde mest lyst til å rasere heile leiligheten.
Men eg la meg igjen. Fekk sove til slutt.
Ja det er litt av ein jobb eg har ;)
Usja - det var dumt! MEN, uansett så er helsa viktigst!!!!! SÅ da er det altså et riktig og klokt valg du har tatt. Jeg måtte bite i det sure eplet i fjor på Oslo Tri - den satt langt inne (faktisk så langt inne at jeg dro opp til Sognsvann for å se starten og virkelig kjenne på at jeg hadde tatt den rette avgjørelsen - nærmest for å finne ro med meg selv og valget mitt) - men jeg var aldri i tvil etterpå for jeg visste jo at det var det eneste rette. Det er i grunn rart men vi har som regel svarene inni oss hvis vi bare tørr kjenne på det og ta de frem ;-) MEN: nok om meg, jeg ville bare si at jeg skjønner at det ikke har vært et lett valg så all respekt for at du har satt helsa først! Det kommer nye år og nye muligheter!! God bedring!!
SvarSlettTusen Takk Silja!
SlettJa denne gongen måtte eg virkeleg gå laangt inni meg, for den beslutninga var ikkje lett. Og eg prøva ikkje å diskutere med andre, for det er berre meg sjølv som er i situasjonen og kan kjenne etter kva som er riktig.
Til og med legen (som synst det er tøft og bra at eg driv med triatlon) var einig i at det er riktig å ta ei beslutning utifrå det EG kjenner er best for meg. Og ikkje la seg rive med av entusiasmen rundt. Så om det er trist, så er det riktig å stå over.
Heldigvis har eg vore med i dette gamet lenge nok for å skjønne at det kjem fleire konkurransar, mange nye mogelegheitar, og eg kjenner at motivasjonen er jo der fortsatt!
Det var jammen tøft gjort av deg å dra til Sognsvann då du ikkje skulle delta likevel. Eg hugsar blogginnlegget ditt om dette veldig godt faktisk!
Eg har også lært meg og prøvar å praktisere "radikal aksept" som handlar om å akseptere livets realitetar (altså dei som ikkje lar seg endre) slik dei er, for det kjem sjeldan noko godt ut av å dvele rundt ei beslutning, eller synes synd på seg sjølv.
Det er lov å vera trist over at det er slik, men slik er det , shit happens (eg likar berre dette uttrykket bedre og bedre altså - er jo sant det? Shit happens - move on liksom).
Og helsa først ja!
Gledar meg til nye moglegheitar, og skal prøve igjen!
Dette var trist dette da.
SvarSlett, men når det er sagt, svært fornuftig og helt riktig
, man skal bøye av for sin indre røykvarsler
(takk for det bildet, veldig godt -).
Jeg har uansett stor glede av å lese om både opp og ned-turer!
Det er bra Ingalill! Har jo tidlegare kvia meg for å skrive om nedturar og heller stukke hodet i sanden. Men da hadde det blitt mindre blogging her, og dessutan - så høyrer opp- og nedturar livet til.
SlettMen trist ja, kjempetrist. Det var ein tung dag i går, då det virkeleg gjekk opp for meg at eg ikkje var i Haugesund :(
Eg kjenner at eg har eit stykke "sorgarbeid" foran meg.
Og den dere røykvarsleren skal eg koble ut ei stund foran neste konkurranse! ;) :P
Det var jo synd at du ikke kunne være med. Men jeg er heller ikke i tvil om at du har valgt rett, så lenge det er dét du føler selv. Det er tross alt ikke vits i å sette seg selv på spill som du sier :)
SvarSlettJa eg trur det var nære på ein eller annan form for nervesamanbrudd eller noko, så det kjendest riktig å stå over, og legen meinte det også (sjølv om han hadde meir enn anna støtta meg i å dra til Haugesund, han synst berre at det er så bra at eg driv med triatlon).
SlettMen det er ufatteleg trist nå!
Kjempetrist berre!
Det gjer vondt å sjå på bildene frå Haugesund, dei fine medaljane som blei delt ut, ein tidlegare medbloggar kom i mål også, søren altså.
Vakna sist natt og var berre skuffa og sint.
Så det må eg jobbe med.
Det blir fleire konkurransar.
Lett å seie, men ikkje lett å føle det..
Du skal være stolt over din beslutning. Det koster å ta en slik beslutning, og dette var helt riktig for deg. Du har vært med lenge nok til å virkelig forstå at det kommer flere anledninger, og du har mange konkurranser bak deg med gode opplevelser som du kan løfte frem fra minnebanken din. Ta vare på nettopp disse, og la de gi deg god energi på vei videre. På vei videre til hva som helst. Jeg vil også takke deg for all hjelp dette året, du har kommet med utrolig verdifulle tips til meg som er kontrollfrik. Alt er ikke selvsagt, og du har hjulpet meg mye. Jeg tenkte på deg i helgen, du var liksom med meg :) Igjen; respekt for avgjørelsen din og jeg ønsker deg rolige og fine dager fremover. God klem fra meg<3
SvarSlett