Beslutningsvegring (framhald)

Frå nettsida til studentsamskipnaden i Bergen:

(Originalartikkelen finn du her.)

Depresjon

Depresjon er langt hyppigere enn folk flest tror. Man regner faktisk med at risikoen for at en person skal få en depresjon en gang i livet er ca. 20 % for menn og 40 % for kvinner. Til enhver tid har ca. 15 % av befolkningen depressive symptomer.

”Grubling + pessimisme = depresjon”

Depresjon er en fellesbetegnelse på en rekke tilstander, der de mest fremtredende symptomer er:

manglende overskudd og initiativ

overdrevet negativ tenkning

konsentrasjonsproblemer

søvnvansker

motorisk uro

irritabilitet

angst

Når man har vært deprimert en stund kan man ofte ende opp med depressiv grubling.  Man dveler rundt tap og feilgrep, og sammenligner seg med andre og hva en selv fikk til tidligere. 

Man husker lettest minner som samsvarer med den sinnstemning man er i.  Det vil med andre ord si at er man i dårlig humør så huske man gjerne negative minner, og motsatt, er man i godt humør så husker man bedre de hyggelige tingene som har skjedd en i livet.

Sentrale bekymringstemaer ved depresjon kan for eksempel være:

• mangel på verdi
• mangel på mening
• mangel på håp

En deprimert person har gjerne et negativt syn i forhold til:

• seg selv (utilstrekkelig, mislykket, uverdig)
• omverdenen (kjedelig, meningsløs, betydningsløs)
• fremtiden (dyster, uten håp)

Disse negative tankene kan være et resultat av tidligere vonde livserfaringer og tapsopplevelser. 

Når kan det være nyttig å søke profesjonell hjelp?

En depresjon går i de fleste tilfeller over, enten av seg selv, eller ved behandling. 

Mange mennesker får imidlertid ikke den hjelp de kunne ha nytte av, fordi de ikke forstår at de har en depresjon.

Det er helt normalt å bli trist og nedfor når livet går oss imot.  En livskrise kan medføre håpløshet, tristhet og pessimisme.  Men når dette blir så alvorlig eller langvarig at det skaper store problemer i forhold til de nærmeste, eller medfører arbeidsuførhet og sykemelding, dreier det seg som regel om en tilstand det bør søkes hjelp for.

Hva kan du selv gjøre?

Sosial kontakt

• Prøv så godt du kan å holde kontakt med andre mennesker rundt deg. 
• Ikke sitt og vent til andre tar kontakt:  Vær aktiv selv! (selv om vi vet dette er spesielt vanskelig i slike perioder....)
• Sett små delmål, husk at én avtale i uken er bedre enn ingen!
• Gode relasjoner til andre mennesker motvirker depresjon.  Negative relasjoner eller ensomhet forsterker depresjon og kan bidra til tilbakefall.

Konstruktiv tankegang

• En kan trene på å snakke mer konstruktivt til seg selv. Det handler om å være en positiv støtte overfor en selv når en trenger det. 

•  Å lære seg en mer støttende eller optimistisk holdning innebærer ikke at en skal fornekte realismen, men optimisme kan kanskje kalles en form for humanisme, i den betydningen at den formidler toleranse og håp.

Fysisk aktivitet

• Vi har i dag god dokumentsjon som viser at fysisk aktivitet hjelper mot depresjon og  angst. 
• Det er ikke nødvendig med hard fysisk trening inne på et treningssenter mange timer i uken.  Det viktigste er at du finner noe du liker og som du kan mestre i nåværende situasjon. 

• Dette gjelder både i forhold til intensitet og varighet på aktivitetene.  

• Mange har for eksempel nytte av å gå på tur, være ute i dagslys og frisk luft.  Gode naturopplevelser kan gi en pause fra vanskelige tanker og følelser, og kanskje få deg til å føle deg litt bedre en liten stund.