Aah endeleg! Løpetur. Igjen.

Eeendeleg blei det måndagskveld.
Etter å ha kome meg gjennom søndagen utan løpetur, lokka måndagskvelden med fantastisk nysnø og måneskinn.
Strålande!
Idelle forhold for ein løpetur.
Tørt, kaldt, måneskinn. Stjerner.
Barn som akar i full fart ned bakkane, foreldre som står og ser på, folk som ruslar,
snøkrystallar som glitrar og knirkande lyd av løpande føter..

Det blei ein aldeles herleg løpetur.
Snøen var tørr og ikkje spesielt glatt, og gode gamle NIKE Pegasus stod testen på vinterføre (sklir når dei skal, har feste nok når det trengst, vannavvisande, relativt varme, romsleg nok til tynne ullsokkar, nok refleks for synlighet),
det var stråålande måneskinn, fjelltoppane lyste i det fjerne, hus omkring med varmt lys frå vinduene, adventslys- og lykter både her og der, og snøen knirka.. (eg gjentar meg)

Etter søndagens nedtur frå den planlagte oppturen så sørga løpeturen for dei lenge etterlengta endorfinene.
Det som først var planlagt som ein lett, kort tur (opp til ein time) utvida seg til ein tur på nesten halvannan time.
Men kven skulle trudd at ein harmlaus måndagskveld ville by på noko slik underbar løpsoppleving?
Det var ein herleg følelse å kunne springe utan hodelykt. Måneskinnet som blei reflektert frå den krittkvite heilt nye snøen lyst opp landskapet, bilar køyrde sakte, lufta var iskald, men tørr og god å puste inn etter så mange haustdagar med fuktig-våte løpeturar.
Eg sprang min gode "onsdagsturen" på 12km, i "søndagstempo", altså roooleg.
Her i Seljord er det ikkje spesielt hektisk, og dette gjeld nok spesielt brøyting. Folk er vel stort sett utrysta med flotte 4WD-bilar, vinterdekk eller utprega sinnsro og gode vintersko, så det var ingen som tenkte på å brøyte gangstiar.
Å springe i 12-15cm nysnø er ei spesiell oppleving. Sidan foten ikkje treffer underlaget like stødig, blir alle desse små "balansemusklane" aktivert. Noko som gjorde turen tyngre enn vanleg, men du verden så godt det er for beina å kunne bruke fleire musklar enn på dei vante asfalt-slitar-turane!
Det tok litt tid før eg kom meg heim.
Bakken heim blei nemleg også mykje lengre, sidan eg kjente at eg sklei ned littegrann for kvart steg eg tok.
Etter halvannan time kom eg meg heim og inn i varmen.
Tilfreds med endeleg å ha fått det slik som eg ville.
Godt å vite at eg kan springe søndagsturen min på ein måndagskveld i ønsdagsløypa min:D