Teksten hadde eg sett før, men eg hadde vel aldri gjort meg då mykje tankar rundt den.
Men når det er sommarferie og det er varmt og solskinn, så føler eg at det vante livet tek ein liten pause, og fraværet av vante rutiner gjer at det blir lettare å opne seg for nye tankar:
En kveld satt en gammel indianer og snakket med sitt barnebarn. Han fortalte ham om en kamp som foregår inne i oss mennesker.
Han sa, «Gutten min, det foregår en kamp mellom to ulver inni oss alle.»
Han sa, «Gutten min, det foregår en kamp mellom to ulver inni oss alle.»
«Den ene ulven er ond. Den representerer sinne, misunnelse, sjalusi, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, bitterhet, mindreverdighet, løgner, falsk stolthet og ego.»
«Den andre ulven er er god. Den representerer glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, godhet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro.»
Barnebarnet tenkte på dette i noen minutter før han spurte bestefaren «Hvilken av ulvene vinner kampen?»
Den gamle indianeren så alvorlig på barnebarnet og svarte, «Den du mater…»
Eg anar ikkje kor hen denne teksten stammar fra, opprinneleg, den er sitert på så uendeleg mange nettsider og bloggar og i sosiale medier.
Eg må innrømme at det er ganske utfordrande å mate "riktig ulv" til tider.
Dvs, eigentleg så er det faktisk lettare å mate riktig ulv enn å la vera å gje den onde.
Den onde ulven er vel slu nok til å nappe til seg alt den kan få, mens den gode eer meir som ein veltrent godmodig hund som ventar pent på ein liten matbit?
Den siste tida har eg prøvd å mate den gode ulven. Regelmessig.
Nå kan ein jo prate og tolke mykje rundt slike metaforer.
Men viss eg altså gir den gode ulven nokre få matbitar i form av godhet, fred, empati og velvilje, så vil vel også dei andre sidene av den blir styrka?
Altså dei sidene som eg synst er vanskelegare å få til. Håp, for eksempel, og glede, som har stått noko svakt hos meg dei siste åra.
Men - eg skal fortsette med å gje mat til den gode ulven i meg, slik at den onde blir så svak at den sluttar å krangle.
(Hm altså slik dyreelskar som eg er så er eg fortsatt kritisk til å la ein ulv gå sulten altså. I min variant av denne vesle historia så vil nok den onde ulven bli god, slik at den også kan få mat. Stakkars ulv liksom).
