Ønskeliste - sykkelutstyr

Dette innlegget er oppretta 8.desember 2009.
(men for å unngå at eg til stadig blir utsett for denne ønskelista fram til eg skriv neste innlegg i bloggen min, har eg arkivert den til 6.desember)

I anledning 6.desember har eg oppretta ei utstyrs-ønskeliste.
Det er nemleg NIKOLAUS-dag i ein del europeiske land, for eksempel Tyskland.
Og då kjem det NIKOLAUS-nissen til alle barn med gåver.
Og det er ein fin tradisjon, sidan ventetida fram til jol blir litt kortare.

Nikolaus kom ikkje til meg med gåver i år, og derfor har eg laga meg ei ønskeliste. Denne gongen handlar den om

SYKKELUTSTYR

Utstyr eg har lyst på, kunne hatt, planlegg å skaffe meg, aldri kunne tenkt meg å hatt, eller har frå før, og så vidare.
På grunn av min framleis skrale økonomien er mykje av utstyret her ikkje aktuelt for meg.
Derfor kan ikkje innlegget her ligge i bloggen min synleg fram til neste innlegg.

Dessverre. Slik er det etter over 7år studenttilværelse kombinert med lite produktiv psykisk helse.
Men - eg har blitt flink til å prioritere, kikke etter utstyr og benytte meg av min sjarm til å forhandle meg fram til rabattar hos lokale forhandlarar (takk enda ein gong til Intersport Seljord som er generøs og gir meg rabatt og hjelper meg med sykkelen min (gratis), men også G-Sport i Bø, der eg fekk kjøpt løpebuksar til redusert pris ei veke før min andre maraton i 2008; Sport 1 i Seljord er også snill og gir meg rabatt om eg spør. Brukås i Bø er grei av og til, men her må eg ofte spela på heile sjarmoffensiven, noko eg ikkje alltid er i stemning til).

Her skal det handle om sykkelutstyr.

Pedalar:

Eg treng pedalar til ChiCqilo. Den låner fortsatt pedalane frå landeveissykkelen min. Men dette er ikkje noko løysing lenger.
Eg har MTB-pedalar på landeveissykkelen, slik at eg kan bruke mine kombisykkelsko på både terrengsykkelen min og landeveissykkelen min.
For å unngå å to par sko og to forskjellige pedalsystem har eg bestemt meg for å halde meg til PDS-pedalar, men for å auke overflata og dermed auke kraftoverføringa, skal eg etterkvart skaffe meg desse pedalane:

Shimano, PD-A520

• Farge: Sølv
• Aksel: CrMo (stål)
• Kropp: Aluminium
• Klosser: SH-M51 SPD (medfølger)
• Vekt: 315 gram per sett

Det er ein pedal for både terrengsykling og landeveissykling, med SPD-klossar, men med større bereflate enn dei vanlege terrengpedalane.
Fine er dei også. Har kobling berre på den eine sida (utan at det er tilrettelagt for bruk utan sykkelsko på den andre sida), men det er greitt.

eller:

Shimano 505 SPD

• Farge: Sølv (ikkje svart som på bildet)
• Aksel: CrMo (stål)
• Kropp: Aluminium
• Klosser: SPD (medfølger)
• Vekt:?

Det er slike eg har på racersykkelen min, og same SPD-kombipedalar på terreng- og brukssykkelen min. Dei kostar heile 250kr mindre enn A520.
Stilige? Jo da, det er tross alt berre pedalar. Skulle gjerne hatt dei i svart, slik at dei passar endå betre til ChiCqiloen, men til slutt så blir dei jo dekka av mine superkule sykkelsko :D

eller:

Shimano 520 SPD

• Farge: Sort
• Aksel: CrMo (stål)
• Kropp: Aluminium
• Klosser: SH-M51 SPD (medfølger)
• Vekt: 380 gram per sett

Jepp, her er dei, nesten dei same som 505, forskjellen er at dei er regulerbar i spenninga. Pris? Ein femtilapp dyrare enn 505.
Hm... det spørs om ikkje prisen vil avgjera valget her... eg treng nemleg også ei hurtigkobling = stikkaksling til ChiCqilo, sidan akslinga bak ikkje er kompatibel med sykkelrulla mi...

Då er det kanskje følgjande som er aktuelt:

Tacx, T1402, Hurtigkobling

Omtale frå www.bikeshop.no:

"STIKKAKSEL TIL RULLEBRUK

Stikkaksel til bakhjulet fra Tacx. Perfekt hvis du skal sette sykkelen din på rulla i vinter!"

Pris: 63kr :-) svært forbrukervenleg pris.
Og sidan rulla mi (takk for langtidslånet, Caroline!) er også frå Tacx, kan eg vel gå ut ifrå at koblinga passar.

Impresjonar (vinter) og himmellegeme

I går hadde eg fri. Noko som passa bra, sidan det var blå himmel og sol.
Eg kjenner plutseleg ei sterk dragning mot himmellegeme.

Eg fekk meg nemleg TV i går. Bakkane her i Seljord er aldeles bratte, og husa står tett inntil fjellsidene, så var det ikke sikkert at me ville få kontakt med nokre satellittar der ute, med parabolplasseringa som planlagt.
Men det gjekk bra. Me fekk kontakt. Eg blei letta.

Eg har alltid kjent dragning mot både måne, sol og stjerner der ute. Nå er det altså også satellittar ein del av denne gjengen.

Heldigvis tek mottakeren seg av denne kontakten.
Slik at eg har tid til å rette meg mot sol om dagen, og måne om kvelden og natta..

Og av slikt kan det bli fine bilder av når ein er ute på tur...

Det blei ein kjempefin rusletur i utruleg gylden kveldssol i går..
Med fin utsikt gjennom skogen mot Seljordsvatnet som låg stilt der nede..
Jolepostkortliknande tilstandar i skogen..
Binna kosa seg også. Lukter blir ekstra gode når det kjem snø..So forsvann sola etterkvart bak fjella..
Og me kom oss heim igjen...
Men dragning mot himmellegem sluttar ikkje her..
Når fullmånen stig opp bak fjellet og troner på himmelen på kvelden, så er det ikkje lett å vende ryggen til stogevinduet..
Men nå når kameraet mitt ha gitt opp og slutta å fungere etter seks trufaste tenesteår, kan det hende eg blir mindre frista til å gå ut å knipse bilde frå månen?
Sidan mobilkameraett mitt ser ut til ikkje å dele entusiasmen min med å ville fange inn facinasjonen av himmellegeme?

Aah endeleg! Løpetur. Igjen.

Eeendeleg blei det måndagskveld.
Etter å ha kome meg gjennom søndagen utan løpetur, lokka måndagskvelden med fantastisk nysnø og måneskinn.
Strålande!
Idelle forhold for ein løpetur.
Tørt, kaldt, måneskinn. Stjerner.
Barn som akar i full fart ned bakkane, foreldre som står og ser på, folk som ruslar,
snøkrystallar som glitrar og knirkande lyd av løpande føter..

Det blei ein aldeles herleg løpetur.
Snøen var tørr og ikkje spesielt glatt, og gode gamle NIKE Pegasus stod testen på vinterføre (sklir når dei skal, har feste nok når det trengst, vannavvisande, relativt varme, romsleg nok til tynne ullsokkar, nok refleks for synlighet),
det var stråålande måneskinn, fjelltoppane lyste i det fjerne, hus omkring med varmt lys frå vinduene, adventslys- og lykter både her og der, og snøen knirka.. (eg gjentar meg)

Etter søndagens nedtur frå den planlagte oppturen så sørga løpeturen for dei lenge etterlengta endorfinene.
Det som først var planlagt som ein lett, kort tur (opp til ein time) utvida seg til ein tur på nesten halvannan time.
Men kven skulle trudd at ein harmlaus måndagskveld ville by på noko slik underbar løpsoppleving?
Det var ein herleg følelse å kunne springe utan hodelykt. Måneskinnet som blei reflektert frå den krittkvite heilt nye snøen lyst opp landskapet, bilar køyrde sakte, lufta var iskald, men tørr og god å puste inn etter så mange haustdagar med fuktig-våte løpeturar.
Eg sprang min gode "onsdagsturen" på 12km, i "søndagstempo", altså roooleg.
Her i Seljord er det ikkje spesielt hektisk, og dette gjeld nok spesielt brøyting. Folk er vel stort sett utrysta med flotte 4WD-bilar, vinterdekk eller utprega sinnsro og gode vintersko, så det var ingen som tenkte på å brøyte gangstiar.
Å springe i 12-15cm nysnø er ei spesiell oppleving. Sidan foten ikkje treffer underlaget like stødig, blir alle desse små "balansemusklane" aktivert. Noko som gjorde turen tyngre enn vanleg, men du verden så godt det er for beina å kunne bruke fleire musklar enn på dei vante asfalt-slitar-turane!
Det tok litt tid før eg kom meg heim.
Bakken heim blei nemleg også mykje lengre, sidan eg kjente at eg sklei ned littegrann for kvart steg eg tok.
Etter halvannan time kom eg meg heim og inn i varmen.
Tilfreds med endeleg å ha fått det slik som eg ville.
Godt å vite at eg kan springe søndagsturen min på ein måndagskveld i ønsdagsløypa min:D