29. februar 2012

"Du går som ein slagpasient!"...

... fekk eg høyre i dag frå fysioterapeuten, då eg skulle vise han stolt og fornøydd kor flink eg var til å gå utan krykker.
Men såå flink var eg visst ikkje likevel.
Og det kjendte eg vel eigentleg sjølv.
Eg løfter jo ikkje vanlegvis foten min ved hjelp av hoftemusklane for så å slepe den etter meg med eit strakt bein?
Stakkars smurf...
Det bar inn på fysiorommet og på benken, og så blei både det skada og det friske kneet strekt, dreidd rundt, kjent på, løfta på, og betrakta og vurdert.
Det er nok mest sannsynleg ingen avrivne leddband, heldigvis. Men det mediale leddbandet (mediale kollateralligamentet) mitt har fått seg ein strekk slik at kneet mitt er litt ustabilt mot innsida av låret. Vidare har den mediale menisken fått seg ein smell den også og er derfor øm, og musklane rundt kneet på innsida av låret har fått ein strekk.
Det venstre kneleddet med ligamentar sett forfrå.
Skadeforløpet så langt har vore som følgande:
(Dette er mest skrive for min eigen del, i tilfellet noko slikt skulle skje igjen)

Sundag: Knall og fall på skituren. Sterke smertar i venstre kneet etterpå, ikkje i stand til å løfte foten så lite som 5cm eingong, og ibux og paracet blir knaska som godteri og to krykker mine to nye bestevenner.

Måndag: Etter ei natt med mykje smertar i kneet var eg nesten ikkje i stand til å koma meg rundt i huset, også ved hjelp av krykker. Akuttime hos lege og det blir konstatert at mest sannsynlegvis alle leddband er inntakt og at eg skal tinge ein legetime til etter ei veke viss kneet ikkje blei bedre. Støttebandasje hjelper og er heilt nødvendig for å halde kneet på plass.

Tysdag: Etter å ha vridd meg i senga i timesvis om natta fann eg ei god kvilestilling for kneet slik at eg fekk sova og eg begynte å sjå grøne enger med blomar og syngande fuglar i rein lykke. Litt mindre vondt, slik at det går an å sitte i sofaen og slappe av. Eg tuslar langs gardsvegen og luftar "Bonni". Den vesle nedoverbakken er grusam, men ellers går det bra. Voltaren er vidunderleg men ganske søvndyssande...

Onsdag: Eg refererar med fysioterapeuten igjen, pr sms. Kneet er litt bedre og mindre vondt, og dei få korte lufteturane med "Bonnie" gjer at eg løyser opp muskulaturen i kneet og får blodsirkulasjonen i gang. Støttebandasje er tingen fortsatt, og ibux smakar fortsatt godt.

Torsdag: Eg greier nå bedre å løfte foten/kneet, slik at dørtersklar på 5cm blir mindre skremmande. Når kneet i ro, gjer det faktisk ikkje vondt ein gong. Men kneet er "laust" og det høgg til på innsida av kneet når eg ikkje  passar på. "Bonnie" reisar heim og eg kjedar meg utan Binna og utan trening.

Fredag: Blir flink med krykker og kjem meg ganske godt rundt i huset. Berre eg gjer alt i saktefilm, så går det bra. Eg tek ein telefon til fysio'n igjen, for å vera sikker på at eg ikkje gjer noko feil. Sidan eg er litt ivrig til å gå. Får beskjed om at eg kan belaste kneet sålenge eg ikkje utfordrar smerteterskelen, og at eg kan sykle på rulle forsiktig i 5min (berre fem?!?!) og ta forsiktige knebøy. Kan gå over til sportsknestøtte om ønskeleg.

Laurdag: Nå kjenner eg at kneet blir bedre og får større bevegeligheit. Eg kan bøye kneet passivt ganske mykje, men ikkje så mykje ved å bruke musklane, då er det frykteleg vondt. Sidan "Bonnie" har reist, blir det mindre rusling. Men eg trenar styrke for overkropp, og finn mange øvingar der kneet kan vera heilt i ro. Er fornøydd! Ei treningsøkt, endeleg, herleg!
Chin-ups går fint an med eit skada kne!
Søndag: Enda litt meir bevegelighet i kneet. Men å strekke ut beinet i liggande stilling er ganske ubehageleg. Eg har funne ut at puter er bra for skada kne. Puter er tingen, og ibux mindre populært. Eg set meg på sykkelen og syklar forsiktig 5min, og så likegreitt 5min til. Sidan det gjekk så bra liksom.
Det verste med syklinga er eigentleg å koma meg oppå den og ned att. Men som sagt: i sakte film går det meste an.

Måndag: Eg er ganske lei av støttebandasjar og knestøtter og prøver meg forsiktig utan. Det kjennest godt. Men når eg er ute, brukar eg sportsknestøtte. Då slenger kneet mindre liksom. Ørlitegrann støtte e bra men mest av alt: bedre følelse for kva stilling kneet er i. Eg lengtar etter råd og oppmerksamhet frå den faste fysioterapeuten min (jada, eg har mange), og ringar han og får ein liten konsultasjon pr telefon, sånn på generelt grunnlag. Han fråråder meg å svømme, men er einig i at sykling på rulle er bra, så lenge eg passar på kneet.
Eg syklar 20min denne kvelden, veeeldig forsiktig, dvs låg kadens og middels belastning.

Tysdag: Hurra, første natt utan støttebandasje, og eg vakna berre eingong på grunn av feil og vond bevegelse.  Eg går faktisk også ute utan knestøtte, når eg passar på. Når eg er saman med andre, er det tryggast med den ekstra vesle støtta. Ingen ibux i dag! Nå kan eg faktisk sitte og ha kneet i 90gradar bøydd og slappe av samtidig. Ute er det mildt og sol, og eg kan faktisk sitte ute og slappe av og gløyme kneet littegrann. Det går fint å bruke berre éi krykke inne.

"The Futuro Sport Moisture Control Knee Brace " 
Onsdag (idag): Brukar berre  éi krykke eller går heilt utan. Fysio'n meiner eg skal bruke to krykker når eg er ute, og først og fremst trene på å gå "riktig" dvs vanleg (eg er tross alt ingen slagpasient), eller droppe krykkene så lenge eg ikkje haltar. Me diskuterar opptreninga framover, også med tanke på IM 70.3 Norway i Haugesund 8.juli. Eg får litt skryt for at hamstringmusklane mine er så mjuke, det gjer undersøkinga lettare og er bra for kneet (har vanlegvis litt stramme hamstrings, men dei har eg trent  styrke på, dessutan har eg jo ikkje løpt på ei stund heller, så dei er mjuke).


Så kva blir det vidare?
Løping er ganske utelukka ei stund (og fysio'n lo godt då eg spurde om det etterkvart er greitt å hoppe tau, sidan ein berre hoppar opp og ned da, men det er ganske klart ikkje greitt). Svømming er heller ikkje så bra, sidan beinet då er litt meir laust, og kan lea seg i mange uheldige retningar. Å gå litt er berre fint, så lenge eg går riktig.
All belastning under smertegrensa er bra. Styrketrening for kneet er bra. Styrketrening ellers er berre bra. Ute skal eg helst berre bruke to krykker, for ikkje å gå skeivt, men gå riktig, og slik at eg ikkje sklir på isen (kjekt med broddar på både krykker og sko).
Kjedeleg med to krykker. Så mykje å halde styr på.
Men men, om det hjelper, så greitt for meg...
Å sykle på rulle/stasjonær sykkel er også bra, og om eg utmattar musklane litt/blir støl rundt kneet dagen etterpå, så gjer det ikkje noko.

Kva som skjer med IM 70.3 Norway 8.juli vil vise seg etterkvart, og mest kanskje i løpet av neste veke, og om det blir nødvendig med MR, og om kneet betrar seg slik det burde.
I forhold til treninga fram til Haugesund tenker eg at eg godt kan trene alternativt (ingen løping eller svømming) heilt fram til ca slutten av april, men i starten av mai burde eg begynne å kunne jogge litt.

Trykk her så kjem du til ein artikkel om Oddbjørn Homstvedt,
som deltek i mange løp i året på krykker, pga av ein lammelse i det eine beinet.
Då eg nevnde for fysio'n at det heldigvis berre er ein halvmaraton eg skal springe i juli (etter å ha sykla 9 mil), så lo han igjen. "Berre ein halvmaraton???"
Mens eg tenkar at eg hadde avlyst konkurransen om det hadde dreidd seg om maraton til slutt.
Men eit par mil skal eg greie å jogge/springe/gå også med tynt løpegrunlag. Berre eg syklar for kondisen sin del og opprettheld muskulaturen min i beina.

Etterkvart reknar eg med at eg koma meg ut på tur igjen også.
For det savnar eg virkeleg.
I og med at Binna også er borte, så er eg plutseleg mykje mindre ute i naturen, og det savnar eg...
Men det kjem nok igjen etterkvart.
Eg er virkeleg optimistisk med tanke på opptreninga.
Dette skal gå bra!

4 kommentarer:

  1. Håpar det gjæng fort framivi mæ kneet!! No æ det jau fantastisk flott ute, ha jau vøre supert å fått nyte nokon av dessa soldagan på ein liten tur, hell to (gjønne sammen!)!! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Marie!
      Ja det gjeng framover. Sakte, men sikkert, og eg kjenner bedring for kvar dag.
      Litt større bevegelighet, litt meir sidestabilitet, og litt mindre av den "høgg-te-noko-heilt-grusamt"-smerten når eg gjer ein feil bevegelse med kneet.
      Kan heldigvis gå rusletur og nyte det fine været. Sjølv om det ikkje gjeng spesielt fort altså - men då får eg jo bedre tid te å nyte omgivelsane...:)

      Slett
  2. Stakkars deg. Vet virkelig hvordan du føler deg. Håper at du er rask tilbe, men for al del ikke overdriv...tålmodighet, tålmodighet... Fra det jeg leser du kan bare lese om trening og ikke trene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Ania!
      Ja eg må virkeleg prøve å skynde meg veeeldig langsamt.
      Sidan Binna er borte, er det jo ikkje så mykje å finne på, og treningsmotivasjonen er stor.
      Men eg skal passe på og ikkje overdrive.
      Skal prøve å berre lese om trening, men det er ikkje så lett, for då aukar motivasjonen berre enda meir ;)

      Slett