Våt på beina. Bra! ( - Hæ? Vent litt nå...)

Ja det er stort sett ikkje godt å bli våt på beina, og spesielt ikkje når ein er på løpetur og det kjennest som om ein har på seg våte svampar i staden for sokkar.
I går kom det nesten heile 20cm med ny snø over natta. Skikkeleg vinter igjen, og det midt i mars.

Å nei! Masse snø som kom over natta! Det er blitt vinter igjen! Midt i mars! Eg er sjokkert.

Men så lysna det til ute, og sola trengte seg igjennom skyene, og det blei blå himmel etterkvart, og snøen smelta, og fuglane begynte å kvitre igjen, og sjølv om eg hadde tenkte å vente til kvelden med løpeturen, så greidde eg ikkje å la vera: eg ville ut å kjenne på den vårlege snøsmeltinga.

Dette var mykje bedre. Same dag, åtte timar seinare.

På med løpesko og løpetøy, Binna fekk på seg sele, leiebandet blei røska med, mp3-spelaren lada opp littegran i full fart, og ut bar det.

Eg likar å høyre på musikk når eg spring. Men berre på eit øyra. Når ein spring på vegen er det kjekt å høyre kva som skjer rundt meg.

Alt etter å ha forsert den 50m lange stien bort til vegen skjønte eg at dette ville bli ein våt fornøyelse.
Dei 20cm med ny fluffy snø frå natta var blitt forvandla i ein slags blanding av våt snø, vatn, sørpe og kvit slush.
Ute på vegane var heldigvis snøen smelta bort stort sett.

Hm ja, dette var også mykje betre. Våt asfalt er myje betre enn isete asfalt.

Og sjølv om skoene etterkvart var blitt klissblaute, så brydde eg meg ikkje stort om det, til det var sola alt for fin, og himmelen for blå, og eg skjønte at eg akkurat ville kome heim att frå turen i det sola er på veg ned bakom fjella.

Slaps på sidene. Binna var sprek og valgte å springe frivillig i slaps. Kvifor gjer ho det, tru?

 Det var ganske tungt å springe i denne våte snøen, så delvis løp eg på vegen istadenfor.
Men eg hadde ikkje trudd at eg ville bli så glad over å bli våt på beina.
Men i går, så var våte løpesko definitivt eit vårteikn!
Godt er det!

Utsikt frå løpetur. Våt men bar asfalt. Bra!!